Nynorskordboka
brensel
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit brensel | brenselet | brensel | brensla |
| brenslet | |||
Opphav
av brenne (1Tyding og bruk
fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
- hogge ved til brensel;
- bruke kol som brensel
Faste uttrykk
- fossilt brenselbrennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda