Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
66 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
kordial
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
middelalderlatin
cor
‘hjarte’
Betydning og bruk
hjertelig
Artikkelside
Nynorskordboka
65
oppslagsord
hjarte
,
hjarta
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjarta
Tyding og bruk
muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
Døme
ha dårleg
hjarte
;
hjartet banka hardt etter løpet
om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar
og liknande
:
hug
(
1
I)
,
sjel
,
sinn
(
1
I)
;
indre
(
1
I
, 2)
Døme
kjenne uro i hjartet
;
gjere noko med lett hjarte
;
gjere noko med tungt hjarte
;
av alt mitt
hjarte
el.
;
bli varm om hjartet
;
opne hjartet sitt for ein
;
bli så redd at hjartet står stille
;
hjartet heldt på å breste av sorg
;
hjartet hoppa i han av glede
kjensler
;
medkjensle
,
hjartelag
hjarteliknande ting av ymist slag
Døme
eit hus med
hjarte
i døra
;
eit halsband med
hjarte
i gull
inste del, kjerne
Døme
i hjartet av Oslo
Faste uttrykk
granske hjarte og nyrer
saumfare dei inste tankane
ha eit godt hjarte
vere snill og miskunnsam
ha eit hjarte av stein
vere kjenslelaus
ha hjarte for
ha medkjensle med, vise omsut for
ha
hjarte
for andre
ha hjartet på rette staden
vere godhjarta
ha noko på hjartet
ha noko å fortelje
i hjartet
inst inne
i hjartet er han venstremann
ikkje ha hjarte til
ikkje få seg til å gjere noko
kome frå hjartet
vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
leggje seg noko på hjartet
innprente seg
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
liggje på hjartet
kjenne trong til å tale om
det er noko som ligg meg på hjartet
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hjartet i halsen
svært spent
eller
redd
miste hjartet til
bli glad i (nokon)
på fastande hjarte
utan å ha ete
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
varm om hjartet
glad, rørt
Artikkelside
brennande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som brenn
Døme
eit brennande hus
;
ein brennande fakkel
;
under Spanias brennande sol
brukt som adverb:
brennande varm kaffi
;
det var brennande heitt ute
prega av sterke kjensler
;
intens
Døme
brennande lyst
;
brennande interesse
;
ho hadde eit brennande ynske
;
sjå på nokon med eit brennande blikk
;
ha eit brennande hjarte for alle som lid
brukt som adverb:
vere brennande harm
;
han var brennande oppteken av filosofi
særs viktig
;
maktpåliggjande, presserande
Døme
eit brennande spørsmål
;
ta opp ei brennande sak
brukt som adverb:
saka er framleis brennande aktuell
brukt forsterkande: svært stor, sterk
Døme
i ein brennande fart
brukt som adverb: særs, svært, veldig
;
jamfør
brenn-
(2)
han fór brennande fort ut døra
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
Artikkelside
orke
2
II
orka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
orka
;
samanheng
med
yrke
Tyding og bruk
ha krefter til
;
greie
(
3
III
, 2)
,
makte
Døme
ho orka ikkje å reise seg
;
et alt du orkar
vere villig til
;
gidde
(
2
II)
Døme
eg orkar ikkje å hogge ved i dag
tole
(
2
II
, 1)
,
utstå
(1)
Døme
eg orkar ikkje meir mas
;
eg orka ikkje den fyren
ha hjarte til
Døme
han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
fortene
Døme
det orkar ikkje takk
Artikkelside
organtransplantasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å opererer eit friskt
organ
(1)
frå eitt individ inn i eit anna
Døme
ho treng nytt hjarte og står på venteliste for organtransplantasjon
Artikkelside
organdonasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
donasjon
av eit friskt organ, til dømes hjarte eller nyre, til
transplantasjon
Artikkelside
organ
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
organon
, opphavleg ‘reiskap’
Tyding og bruk
avgrensa del av plante, dyr
eller
menneske som har ein viss funksjon
Døme
hjarte og lunger er indre organ
som etterledd i ord som
andingsorgan
kjønnsorgan
sanseorgan
røyst
(1)
,
stemme
(
1
I
, 1)
Døme
han har eit kraftig organ
blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar
;
talerøyr
Døme
avisa er organ for opposisjonen
som etterledd i ord som
husorgan
venstreorgan
(samfunns)institusjon med faste oppgåver
Døme
ta saka opp i dei ulike organa i partiet
som etterledd i ord som
kontrollorgan
partiorgan
samarbeidsorgan
Artikkelside
nyre
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýra
Tyding og bruk
kvart av dei to organa i bukholen som reinskar blodet for avfallsstoff og skil ut urin
Døme
det er mogleg å leve med berre éi nyre
;
dei åt pai med lever og nyre til middag
Faste uttrykk
granske hjarte og nyrer
saumfare dei inste tankane
Artikkelside
omega-3-feittsyre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
umetta feittsyre som finst i til dømes feit fisk, og som førebyggjer hjarte-kar-sjukdomar
Artikkelside
nenne
nenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nenna
Tyding og bruk
få seg til
;
ha hjarte til
Døme
han nende ikkje å skuffe henne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100