Avansert søk

168 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Betydning og bruk

  1. (rundaktig) forhøyning i terrenget
    Eksempel
    • et landskap med mange hauger og daler;
    • flaggstanga på haugen
  2. som har form som en haug (1);
    Eksempel
    • kjøre sammen en haug med jord;
    • lekene lå i en haug på gulvet;
    • hun fylte glasset så mye at det nesten var haug på
  3. stor mengde, masse
    Eksempel
    • en hel haug med folk;
    • hun kjøpte en haug med bøker
  4. i folketro: bosted for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammel som alle haugene
    veldig gammel;
    utgammel
    • hun er gammel som alle haugene;
    • møblene var gamle som alle haugene
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • legge i haug
    om eldre forhold: gravlegge (1);
    hauglegge
  • midt i haugen
    blant de middelmådige eller gjennomsnittlige
    • filmen er midt i haugen;
    • de havnet midt i haugen i finalen
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • ta i haugen
    velge på måfå i mengden

hauge

verb

Betydning og bruk

legge eller samle i en haug eller dunge
Eksempel
  • han hauget opp klærne på gulvet

Faste uttrykk

  • hauge seg opp
    hope (1 seg opp;
    samle seg opp
    • papirene hauger seg opp

iskoss

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør koss

Betydning og bruk

haug av sammenfrosne isstykker

muge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt múgi

Betydning og bruk

dunge, haug eller såte av for eksempel høy eller møkk

mørje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør mølje

Betydning og bruk

  1. haug med aske eller glør
  2. myk masse;
    rotete blanding;
    Eksempel
    • en mørje med folk

lunne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lunn

Betydning og bruk

  1. stabel av tømmer som senere skal transporteres videre
  2. fast lag eller tett haug av høy eller annet fôr

kule 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som kule (2

Betydning og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekster i;
  2. haug av lagrede rotvekster på friland

hol 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hóll

Betydning og bruk

lav haug (1) i myr eller på flate

hope seg opp

Betydning og bruk

samle seg til en haug;
bli (for) mye;
Se: hope
Eksempel
  • snøen hopet seg opp;
  • arbeidet hopet seg opp mens hun var syk

hop

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hópr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skille seg ut fra hopen;
    • en hel hop med folk

Faste uttrykk

  • alle i hop
    alle sammen
    • vi mønstret av alle i hop
  • den gemene hop
    den store masse;
    folk flest
  • i hop
    i sammen
    • budsjettet går ikke i hop;
    • bare så vidt henge i hop;
    • koke i hop en historie;
    • sige i hop;
    • sanke i hop
  • til hope
    sammen
    • komedie og tragedie vandrer til hope

Nynorskordboka 99 oppslagsord

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Tyding og bruk

  1. (rundvoren) høgd i terrenget
    Døme
    • dei vart borte bak ein haug;
    • huset på haugen
  2. som har form som ein haug (1);
    samankasta hop
    Døme
    • ein haug med jord;
    • kleda låg i ein haug på golvet
  3. stor mengd, mykje
    Døme
    • kjøpe ein haug med bøker;
    • ein heil haug med pengar
  4. i folketru: bustad for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammal som alle haugane
    veldig gammal;
    utgammal
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • leggje i haug
    om eldre forhold: gravleggje (1), haugleggje
  • midt i haugen
    blant det middelmåtige eller gjennomsnittlege
    • dei havna midt i haugen blant deltakarane;
    • filmen landar midt i haugen av sånne filmar
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • ta i haugen
    velje på måfå i mengda

hauge

hauga

verb

Tyding og bruk

leggje i ein haug;
få saman i ein dunge eller hop
Døme
  • hauge opp veden

Faste uttrykk

  • hauge seg opp
    samle seg opp;
    hope (1
    • avisene hauga seg opp på golvet

oppkast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt uppkast

Tyding og bruk

  1. det å kaste opp
    Døme
    • få ein farang med feber og oppkast
  2. mageinnhald som er kasta opp;
  3. oppkasta haug

berg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt berg, bjarg

Tyding og bruk

  1. heil eller samanhengande steinmasse;
    Døme
    • byggje på berg;
    • nakne berget stikk fram
  2. fjellslag, bergart
    Døme
    • hardt berg
  3. stor høgd av berg (1);
    (lite) fjell
    Døme
    • mellom bakkar og berg utmed havet;
    • stø som berg
  4. stor haug, dunge
    Døme
    • eit berg av mjølsekker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
  • stå som i berg
    stå heilt fast
    • maskinen stod som i berg
  • tru kan flytte berg
    tru kan utrette store ting

iskoss

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør koss (2

Tyding og bruk

haug av samanfrosne isflak

muge 1, mue

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som muge (2

Tyding og bruk

dunge, haug eller såte av til dømes høy eller møk

mylse, mylske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt milska ‘blandingsdrikk’, samanheng med latin mel ‘honning’; i tydinga ‘stor rotete haug’ jamfør mylje

Tyding og bruk

  1. stor, rotete haug;
    Døme
    • ei fæl mylse

mørje

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør myrje

Tyding og bruk

  1. haug med oske eller glør
  2. mjuk masse;
    rotete samling;
    Døme
    • ei mørje med folk

lunne 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lunn

Tyding og bruk

  1. tømmer som er stabla opp, og som skal transporterast vidare;
  2. fast lag eller tett haug med høy eller fôr

kule 3

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som kule (2

Tyding og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekstar i;
  2. haug av rotvekstar på friland