Bokmålsordboka
muge 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en muge | mugen | muger | mugene |
hunkjønn | ei/en muge | muga |
Opphav
norrønt múgiBetydning og bruk
dunge, haug eller såte av for eksempel høy eller møkk