Bokmålsordboka
hauge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hauge | hauger | hauga | har hauga | haug! |
| hauget | har hauget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hauga + substantiv | hauga + substantiv | den/det hauga + substantiv | hauga + substantiv | haugende |
| hauget + substantiv | hauget + substantiv | den/det haugede + substantiv | haugede + substantiv | |
| den/det haugete + substantiv | haugete + substantiv | |||
Betydning og bruk
legge eller samle i en haug eller dunge
Eksempel
- han hauget opp klærne på gulvet
Faste uttrykk
- hauge seg opphope (1 seg opp;
samle seg opp- papirene hauger seg opp