Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
164 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

grundig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det kreves grundig kjennskap til engelsk;
    • gjøre et grundig forarbeid;
    • grundige drøftinger
  2. som adverb:
    Eksempel
    • ta grundig feil;
    • gå grundig til verks;
    • bli grundig lurt
Artikkelside

brifing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brife (1) noen;
    forhåndsorientering, instruksjon
    Eksempel
    • soldatene fikk en grundig brifing før de la ut på kolonnekjøring
  2. det å kjekke seg;
Artikkelside

proper

adjektiv

Opphav

av fransk propre ‘særmerkt, fin, elegant’; fra latin egentlig ‘egen, særskilt, spesiell’

Betydning og bruk

pen og pyntelig;
grundig, ordentlig;
renslig
Eksempel
  • propert arbeid;
  • propre barn

Faste uttrykk

  • føre en proper neve
    være god til å bokse
  • føre en proper penn
    argumentere i skrift på en fin måte
Artikkelside

overflatisk, overfladisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. lite grundig
    Eksempel
    • ha et overflatisk kjennskap til et emne;
    • han er svært overflatisk
  2. som hører til, fins i overflaten
    Eksempel
    • overflatiske lesjoner
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

overveielse

substantiv hankjønn

Opphav

av overveie

Betydning og bruk

det å tenke nøye gjennom
Eksempel
  • planen er under overveielse;
  • bestemme seg etter grundig overveielse
Artikkelside

omhyggelig

adjektiv

Opphav

av norrønt umhyggja ‘omhu’

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er omhyggelig med å betale i rett tid
  • brukt som adverb:
    • pusse tennene omhyggelig
Artikkelside

moden

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt móast ‘bli fordøyd’

Betydning og bruk

  1. som er fullt utviklet;
    ferdig til å spises;
    Eksempel
    • åkeren er moden;
    • kornet er modent;
    • moden kompost
  2. Eksempel
    • hun ble tidlig moden;
    • de giftet seg i moden alder;
    • han begynner å bli en moden mann;
    • de er modne for alderen
  3. ferdig, klar
    Eksempel
    • nå tror jeg barna er modne for senga;
    • tanken er ikke moden ennå;
    • jeg ordner det når tiden er moden

Faste uttrykk

  • etter moden overveielse
    etter grundig gjennomtenking
Artikkelside

etter moden overveielse

Betydning og bruk

etter grundig gjennomtenking;
Se: moden
Artikkelside

kryssforhør

substantiv intetkjønn

Opphav

av kryss (1

Betydning og bruk

  1. avhør av vitne der både aktor og forsvarer stiller spørsmål
  2. i overført betydning: grundig utspørring
    Eksempel
    • foreldrene utsatte ham for rene kryssforhøret da han kom hjem
Artikkelside

Nynorskordboka 77 oppslagsord

grundig

adjektiv

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grundig gransking, gjennomgåing, provføring, arbeid, drøfting;
    • vere grundig i arbeidet sitt;
    • arbeide grundig
  2. som adverb: dugeleg, til gagns
    Døme
    • bli grundig lurt, sliten;
    • ta grundig feil
Artikkelside

proper

adjektiv

Opphav

av fransk propre ‘særmerkt, fin, elegant’; av latin proprius ‘særskild, spesiell’

Tyding og bruk

pen og pynteleg, ordentleg;
skikkeleg, grundig;
reinsleg
Døme
  • propert arbeid;
  • ein arbeidsam og proper mann
Artikkelside

programmeringsfeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feil i programmering av datamaskin
Døme
  • grundig testing reduserer faren for programmeringsfeil
Artikkelside

overflatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lite grundig
    Døme
    • ha ein overflatisk kjennskap til eit emne
  2. som gjeld overflata
    Døme
    • overflatiske skadar
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

noggrann

adjektiv

Opphav

jamfør svensk noggrann; samanheng med nøyen og grann (2

Tyding og bruk

  1. nøyaktig, eksakt
    Døme
    • noggranne målingar
    • brukt som adverb
      • vere noggrant like stor
  2. grundig, utførleg, detaljert
    Døme
    • ei noggrann skildring;
    • gje noggranne opplysningar
  3. nøyen, samvitsfull, omhyggjeleg
    Døme
    • vere noggrann i alt arbeid
Artikkelside

kryssforhøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kryss (1

Tyding og bruk

  1. avhøyr av vitne der både aktor og forsvarar stiller spørsmål
  2. i overført tyding: grundig utspørjing
    Døme
    • venene ville høyre alt om det som var skjedd, og utsette henne for reine kryssforhøyret
Artikkelside

note 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som note (1

Tyding og bruk

  1. i musikk: skriftteikn som syner høgda og lengda på ein tone
    Døme
    • spele etter notar;
    • syngje etter notar
  2. Døme
    • ta med deg notane dine

Faste uttrykk

  • gje inn etter notar
    skjelle grundig på
  • skjelle ut etter notar
    skjelle ettertrykkjeleg på
  • vere med på notane
    vere klar over situasjonen;
    vere innforstått med det som hender
Artikkelside

gje inn etter notar

Tyding og bruk

skjelle grundig på;
Sjå: note
Artikkelside

nærlese

nærlesa

verb

Tyding og bruk

  1. lese grundig for å få full forståing
  2. i litteraturvitskap: foreta nærlesing av tekst
Artikkelside
Side 1 av 9