Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; beslektet med fryse (1

Betydning og bruk

  1. temperatur under 0 °C;
    særlig om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
    temperatur da vokstrer fryser eller tar skade
    Eksempel
    • i år hadde vi 150 døgn med frost;
    • potetene tåler ikke frost
  2. frossen mark;
    Eksempel
    • komme frost i jorda
  3. Eksempel
    • frost på ørene
  4. kuldefølelse
    Eksempel
    • få frosten i seg ute i kulda
  5. i overført betydning: kulde, avvisning
    Eksempel
    • kjenne en plutselig frost i hjertet

oppklarning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å klarne opp
Eksempel
  • det er spådd oppklarning mot kvelden;
  • det kom oppklarning og frost utover dagen

kuldegysning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skjelving under fornemmelse av frost

kulde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kuldi

Betydning og bruk

  1. lav temperatur;
    det å være kald;
    kaldt vær
    Eksempel
    • frost og kulde;
    • 20 graders kulde
  2. avvisende holdning;
    det å være følelsesløs;
    uvennlighet
    Eksempel
    • alle nykommere ble møtt med kulde og mistenksomhet

kuldegys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

plutselig fornemmelse av frost
Eksempel
  • det gikk et kuldegys nedover ryggen

gitt at

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
hvis, forutsatt at;
i den grad
Eksempel
  • gitt at vi ikke kan forhandle, er dette den beste løsningen;
  • dette blir et bra soppår, gitt at det ikke blir frost

kjølevæske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. væske som blir brukt som kjølemiddel
  2. væske på radiatorer for å hindre frost

klake 2

verb

Betydning og bruk

om jord: stivne av frost;
få en skorpe av is
Eksempel
  • jorda klaket

kjøve

verb

Opphav

norrønt kǿfa

Betydning og bruk

  1. ta pusten fra;
    Eksempel
    • bli kjøvd av røyk
  2. Eksempel
    • kjøve ilden
    • brukt som adjektiv
      • en kjøvd lyd
  3. om rennende vann: svelle opp av frost;
    bli oppdemmet av is
    Eksempel
    • bekken kjøver opp

fryse på

Betydning og bruk

begynne å bli frost, bli tele eller rim;
Se: fryse
Eksempel
  • det har frosset på i natt

Nynorskordboka 47 oppslagsord

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; samanheng med fryse (2

Tyding og bruk

  1. temperatur under 0 °C;
    særleg om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
    temperatur da vokstrar frys eller tek skade
    Døme
    • potetene toler ikkje frost;
    • det var frost i natt;
    • vere ute i frost og sno
  2. frosen mark;
    Døme
    • kome frost i jorda;
    • køyre på frosten
  3. kuldekjensle i eller på kroppen
    Døme
    • han fekk frost i seg der han stod;
    • skjelve av frost
  4. i overført tyding: kulde (2), avvising
    Døme
    • det var frost i blikket

oppebere

substantiv hokjønn

Opphav

av oppe (1 og bere (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det kom frost med oppebere på våtsnøen
  2. snøskorpe som ber oppe
    Døme
    • gå på oppebera

nomen 2

adjektiv

Opphav

norrønt numinn ‘fråteken’, av nema ‘ta’

Tyding og bruk

stiv, til dømes av frost, pårøyning eller redsle;
lamma
Døme
  • tærne var heilt nomne av kulden;
  • bli nomen i eine sida etter eit slag;
  • bli nomen av redsle

kuldegys

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brå kjensle av frost
Døme
  • det gjekk eit kuldegys nedetter ryggen

kulde

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt kuldi

Tyding og bruk

  1. det å vere kald;
    låg temperatur;
    kaldt vêr
    Døme
    • frost og kulde;
    • 20 graders kulde
  2. avvisande haldning;
    mangel på varme (1, 2);
    Døme
    • vere omgjeven av kulde;
    • bli møtt med kulde

naglebit

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bit (3

Tyding og bruk

stikkande verk (1, 1) i fingrar eller tær etter frost

eling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘bye’; av el (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elingen piska innover fjorden
  2. Døme
    • få ein eling av frost i kroppen
  3. brå kjensle som fer gjennom kroppen
    Døme
    • det gjekk elingar av glede gjennom meg

frostskadd

adjektiv

Tyding og bruk

som er skadd på grunn av frost
Døme
  • frostskadd avling

klake 2

klaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av klake (1

Tyding og bruk

om jord: stivne av frost;
få ei skorpe av is
Døme
  • jorda klaka

kjøve

kjøva

verb

Opphav

norrønt kǿfa

Tyding og bruk

  1. ta pusten frå;
    Døme
    • kjøve nokon;
    • bli kjøvd av røyk
  2. Døme
    • kjøve elden
    • brukt som adjektiv
      • ein kjøvd lyd
  3. om rennande vatn: svelle opp av frost;
    bli oppdemd av is
    Døme
    • bekken kjøver opp