Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

forvirre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘innvikle’, av for- (2 og virre; beslektet med virvar

Betydning og bruk

gjøre forvirret (1) eller usikker (4);
bringe ut av fatning
Eksempel
  • hun lot seg ikke forvirre av alle detaljene;
  • rådene forvirrer mer enn de hjelper;
  • han ble forvirret bare ved tanken

ordbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

måte å uttale seg på
Eksempel
  • beklage ordbruken;
  • dette er en ordbruk som kan forvirre

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Betydning og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir én og samme person

konfus

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Betydning og bruk

preget av forvirring og uklarhet;
rotete, uklar, forvirret
Eksempel
  • et konfust svar;
  • en konfus framstilling;
  • de nærgående spørsmålene gjorde meg konfus

virvar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk av wirren ‘forvirre’

Betydning og bruk

forvirrende samling av mange enheter;

synkverve

verb

Opphav

av syn og kverve (4

Betydning og bruk

forvrenge, forvirre synet hos en
  • forvirre, forkvakle en oppfatning
    • folk må ikke la seg synkverve av politikere og eksperter

forstyrre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røre opp i noe’, av for- (2; etterleddet beslektet med styr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan jeg få forstyrre deg litt?
    • hysj, ikke forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Eksempel
    • forstyrre balansen;
    • gripe forstyrrende inn i samtalen
    • brukt som adjektiv
      • et forstyrrende element

forbause

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forvirre, forskrekke’

Betydning og bruk

Eksempel
  • resultatet forbauset dem;
  • det forbauser meg ikke;
  • ingenting forbauser meg lenger
  • brukt som adjektiv
    • se forbauset ut;
    • si med en forbauset undertone