Bokmålsordboka
synkverve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å synkverve | synkverver | synkverva | har synkverva | synkverv! |
| synkvervde | har synkvervd | |||
| synkvervet | har synkvervet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| synkverva + substantiv | synkverva + substantiv | den/det synkverva + substantiv | synkverva + substantiv | synkvervende |
| synkvervd + substantiv | synkvervd + substantiv | den/det synkvervde + substantiv | synkvervde + substantiv | |
| synkvervet + substantiv | synkvervet + substantiv | den/det synkvervede + substantiv | synkvervede + substantiv | |
| den/det synkvervete + substantiv | synkvervete + substantiv | |||