Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

forsett

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘noe som en setter seg fore’

Betydning og bruk

  1. noe en akter å foreta seg;
    Eksempel
    • fullføre forsettet sitt;
    • med gode forsetter;
    • ha et urokkelig forsett
  2. i jus: det at en tiltalt har vært klar over konsekvensene av sine handlinger;
    til forskjell fra uaktsomhet
    Eksempel
    • påvise tiltaltes forsett

Faste uttrykk

  • med forsett
    med klar hensikt eller med bevissthet om følgene
    • handle med forsett;
    • begå en forbrytelse med forsett

forse 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forse seg mot
    gjøre overtredelse mot;
    bryte
    • forse seg mot fartsgrensen
  • forse seg på
    • ta feil av
      • forse seg på sin upålitelige bror
    • bli for opptatt av;
      henge seg opp i
      • forse seg på bagateller

nyttårsforsett, nyårsforsett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forsett (1) eller plan for det kommende året, ofte om et sunnere eller bedre liv
Eksempel
  • hun har alltid mange nyttårsforsetter;
  • å slutte å røyke er et vanlig nyttårsforsett

fadermorder

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. person som med forsett har drept sin far
  2. om eldre forhold: høy, stiv snipp eller krage på skjorte

med hensikt

Betydning og bruk

med vilje, med forsett;
Eksempel
  • gjøre noe med hensikt

med forsett

Betydning og bruk

med klar hensikt eller med bevissthet om følgene;
Eksempel
  • handle med forsett;
  • begå en forbrytelse med forsett

hensikt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Hinsicht

Betydning og bruk

det en ønsker å oppnå ved målbevisst handling eller opptreden;
Eksempel
  • ha redelige hensikter;
  • jeg kom hit i en bestemt hensikt;
  • svare til sin hensikt;
  • det har ingen hensikt å fortsette diskusjonen

Faste uttrykk

  • ha til hensikt
    ha som formål;
    skulle tjene til
    • han hadde til hensikt å drepe
  • hensikten helliger middelet
    en god intensjon rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • med hensikt
    med vilje, med forsett
    • gjøre noe med hensikt

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha sterk, svak vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • viljen til å overleve;
    • løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
  2. Eksempel
    • gjøre mot Guds vilje;
    • viljen sin;
    • trumfe viljen sin igjennom;
    • arvingene var spent på hennes siste viljetestamentet
  3. Eksempel
    • gjøre noe med (vitende og) vilje;
    • jeg gjorde det ikke med vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig
    Eksempel
    • innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på

uforsettlig

adjektiv

Betydning og bruk

uten forsett eller hensikt, utilsiktet
Eksempel
  • uforsettlig drap

tenke

verb

Opphav

av tysk denken; samme opprinnelse som norrønt þekkja ‘oppdage, forstå’

Betydning og bruk

  1. binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
    Eksempel
    • tenke klart, logisk;
    • tenke farlige tanker;
    • tenke i bilder;
    • bare tenke i kroner og øre;
    • tenke før en taleroverveie;
    • sitte og tenkegrunne, gruble
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. rette bevisstheten, tankevirksomheten mot noe
    Eksempel
    • tenke på noe;
    • tenke igjennom saken;
    • tenke bakover, tilbake, framover i tiden
  3. forestille seg
    Eksempel
    • la oss tenke oss følgende: …
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tenkt tilfelle;
      • jeg tenker vi har dem her snartgjør regning med, tror;
      • tenkte jeg det ikke!var det ikke det jeg trodde!
    • brukt for å framheve (deler av) innholdet i en setning:
      • tenk at du er blitt så stor!
  4. ha forsett om, ha i sinne, til hensikt
    Eksempel
    • hva har du tenkt å gjøre?
    • tenke på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • hva tenker du på?
  5. ha omsorg for, tenke på
    Eksempel
    • ikke tenk på meg
  6. refleksivt:
    Eksempel
    • de har tenkt seg til Frankrike i sommer;
    • tenke seg om;
    • tenke seg til resten;
    • tenke seg til!brukt for å uttrykke forbauselse, indignasjon

Faste uttrykk

  • et tenkende menneske
    opplyst, vidsynt
  • kunne tenke seg
    være villig til, ha lyst til
  • kunne tenkes
    være mulig
  • tenke etter
    samle tankene sine, overveie
  • tenke høyt
    snakke med seg selv; gi uformelt uttrykk for sin mening
  • tenke seg
    forestille seg; ha som oppfatning
  • tenke sitt
    ha en (avvikende) oppfatning
  • tenke ut
    finne fram til (noe) ved tankevirksomhet

Nynorskordboka 12 oppslagsord

forsett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘noko som ein set seg føre’

Tyding og bruk

  1. noko ein tenkjer å gjere;
    Døme
    • gje opp forsettet sitt
  2. i jus: det at ein tiltala har vore klar over konsekvensane av handlingane sine;
    til skilnad frå aktløyse

Faste uttrykk

  • med forsett
    med vitende og vilje
    • handle med forsett;
    • gjere brotsverk med forsett

forsett 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forsetje

Tyding og bruk

Døme
  • forsett (til) vêr

forsetje, forsette

forsetja, forsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forsetje saksa
  2. øyde opp, sløse bort
    Døme
    • forsetje pengane
  3. føre, drive ut or kurs
    Døme
    • skipet vart forsett
  4. setje i knipe;
    presse (hardt);
    gå hardt på;
    Døme
    • myggen er åt å forsetje meg
  5. ta makta over
    Døme
    • bli forsett av redsle

forsjå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forsjå seg mot
    misfare seg mot;
    forsynde seg mot
    • forsjå seg mot grannen sin
  • forsjå seg på
    • sjå feil på;
      ta feil av
      • forsjå seg på ein uredeleg samarbeidspartnar
    • bli for oppteken av;
      bli hugteken i
      • forsjå seg på ei jente;
      • forsjå seg på ein gut

nyttårsforsett, nyårsforsett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forsett (1, 1) eller plan for året som kjem, ofte om eit sunnare eller betre liv
Døme
  • ha gode nyttårsforsett;
  • å byrje å trene er det vanlegaste nyttårsforsettet

med forsett

Tyding og bruk

med vitende og vilje;
Sjå: forsett
Døme
  • handle med forsett;
  • gjere brotsverk med forsett

avrå seg

Tyding og bruk

gjere om eit forsett;
Sjå: avrå

på formon

Tyding og bruk

med vilje eller forsett;
Sjå: formon

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning og/eller åtferd
    Døme
    • ha sterk, veik vilje;
    • viljen til å overleve
    • i idrett:
      • siste runden gjekk berre på viljen
  2. Døme
    • gjere mot Guds vilje;
    • få viljen sinfå det som ein vil;
    • gjere til viljesføye (nokon);
    • setje viljen sin igjennom;
    • arvingane var spente på siste viljen hansdvs testamentet
  3. Døme
    • gjere noko med (vitende og) vilje
  4. det å vere villig
    Døme
    • innsatsvilje;
    • offervilje;
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på

forsettleg

adjektiv

Tyding og bruk

gjord med forsett (1
Døme
  • ei forsettleg handling

Faste uttrykk