Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dust 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dust

Betydning og bruk

støv, støvgrann
Eksempel
  • bli til dust
Artikkelside

dust 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dust (1; jamfør dustete

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg som en dust
Artikkelside

dust 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av dust (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ikke det dust
Artikkelside

duse 1

verb

Betydning og bruk

leve i sus og dus
Eksempel
  • duse og drikke
Artikkelside

duse 2

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘hvile, kose seg’

Betydning og bruk

  1. hvile
    Eksempel
    • ligge og duse
  2. dempe, spakne
    Eksempel
    • duse ned bildet;
    • duse ut detaljer
  3. stusse, lure på
    Eksempel
    • duse på noe
Artikkelside

duste

verb

Betydning og bruk

  3. tørke støv
    Eksempel
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leke
  5. Eksempel
    • ikke duste til noe
Artikkelside

dus 2

adjektiv

Opphav

av fransk femininum av doux ‘mild’

Betydning og bruk

avdempet, mild
Eksempel
  • dus belysning;
  • duse farger
Artikkelside

gnom

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en film om en grønn gnom
  2. nedsettende: puslete eller dum person;
    tulling, dust
    Eksempel
    • en sur gnom som saboterer alt
Artikkelside

dusting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • snakk om dustinger!
Artikkelside

fjott

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk fjot; trolig beslektet med lavtysk fudde ‘fille’

Betydning og bruk

uselvstendig og naiv person;
Eksempel
  • han er en dumsnill fjott;
  • føle seg som en fjott;
  • din fjott!
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

dust 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dust

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli til dust
  2. Døme
    • kvar dust;
    • ikkje ei dust;
    • ikkje dusta
Artikkelside

dust 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dust (1; jamfør dustete

Tyding og bruk

Døme
  • han var ein skikkeleg dust
Artikkelside

dust 4

adverb

Tyding og bruk

beint, lukt (2;
brått
Døme
  • kome dust på
Artikkelside

duse 2

dusa

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘kvile, kose seg’

Tyding og bruk

  1. kvile
    Døme
    • sitje og duse
  2. dempe, spakne
    Døme
    • vinden duser;
    • duse ned lyset
  3. stusse, lure på
    Døme
    • duse på noko
Artikkelside

duse 3

dusa

verb

Tyding og bruk

  1. falle (brått)
    Døme
    • duse i bakken
  2. slå hardt
    Døme
    • duse til nokon
Artikkelside

duste

dusta

verb

Opphav

av dust (1

Tyding og bruk

  3. tørke støv
    Døme
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leike
  5. Døme
    • ikkje duste til noko
Artikkelside

dysje

dysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med dust (1 og duske

Tyding og bruk

Døme
  • støvet dys ned
Artikkelside

dus 3

adjektiv

Opphav

av fransk femininum av doux ‘mild’

Tyding og bruk

avdempa, mild
Døme
  • duse fargar;
  • dus varme
Artikkelside

dus 4

adjektiv

Opphav

av du; påverka av dus (1

Tyding og bruk

  1. som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’);
    til skilnad frå dis (3
  2. van med;
    fortruleg med
    Døme
    • ho strevar med å bli dus med datateknologien;
    • bli dus med vatnet;
    • ho føler seg dus med dronninga
Artikkelside

im 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ím ‘dumbe, dust’; i avlydshøve til eim

Tyding og bruk

  1. tynt lag (av sot, mjøl, dumbe og liknande)
  2. bragling, krusing på ei vassflate
Artikkelside
Side 1 av 3