Bokmålsordboka
grann 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et grann | grannet | grann | grannagrannene |
Opphav
norrønt grand; beslektet med engelsk grind ‘knuse’Betydning og bruk
svært liten del, smule
Eksempel
- kan du hjelpe meg lite grann?
- hvert bidige grann
Faste uttrykk
- hvert et grannalt
- ikke det grann / ikke et grannikke det minste
- de hjalp ikke til det grann
- ikke det skapte grannabsolutt ingenting