Bokmålsordboka
mehe
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mehe | meheet | mehemeheer | meheameheene |
Betydning og bruk
uselvstendig person som jatter med;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mehe | meheet | mehemeheer | meheameheene |