Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

barbere

verb

Betydning og bruk

  1. rake, ta skjegget
    Eksempel
    • barbere seg;
    • barbere hodet glatt
  2. i overført betydning: skjære bort (unødvendige deler)
    Eksempel
    • en tredjedel av selskapets verdier er barbert bort;
    • budsjettet ble barbert med rundt fem millioner kroner

høvel

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap til å jevne en overflate med
    Eksempel
    • hun brukte høvel for å få kanten rett
  2. skrape- eller skjæreredskap med lignende utforming eller funksjon som høvel (1)
    Eksempel
    • barbere seg med høvel

barbermaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elektrisk apparat til å barbere seg med

barberhøvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite redskap med et stålblad til å barbere seg med

rake 3

verb

Opphav

norrønt raka

Betydning og bruk

  1. bruke ildrake, rive og lignende
    Eksempel
    • rake i aska;
    • rake høy
  2. barbere med kniv eller høvel
    Eksempel
    • rake seg

dissimilasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dissimilis ‘ulik’

Betydning og bruk

  1. det å gjøre ulik ved å dissimilere (1)
    Eksempel
    • ‘balbere’ for ‘barbere’ er et eksempel på dissimilasjon
  2. det å gjøre ulik ved å dissimilere (2)
    Eksempel
    • dissimilasjon skjer i alle levende celler

barber, barberer

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk; opprinnelig av senlatin barba ‘skjegg’

Betydning og bruk

person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dem;
jamfør frisør

Nynorskordboka 9 oppslagsord

barbere

barbera

verb

Opphav

av barber

Tyding og bruk

  1. fjerne, ta bort skjegg eller hår med kniv, barberhøvel og liknande;
    Døme
    • barbere seg;
    • barbere håret av seg
  2. i overført tyding: ta bort mindre viktige delar frå;
    pusse av
    Døme
    • budsjettframlegget vart barbert av finansministeren

dissimilasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dissimilis ‘ulik’

Tyding og bruk

  1. det å gjere ulik ved å dissimilere (1)
    Døme
    • balbere for ‘barbere’ er eit døme på dissimilasjon
  2. det å gjere ulik ved å dissimilere (2)
    Døme
    • dissimilasjon skjer i alle levande celler

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

høvel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. verktøy (1) til å jamne eller forme ei overflate med
    Døme
    • jamne bordet med høvel
  2. skrape- eller skjerereiskap med liknande utforming eller funksjon som høvel (1)
    Døme
    • barbere seg med høvel

skjegge, skjeggje

skjegga, skjeggja

verb

Tyding og bruk

  1. bli skjeggete
  2. rake skjegget av;
    Døme
    • skjegge seg

rake 3

raka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt raka

Tyding og bruk

  1. bruke eldrake, rive og liknande
    Døme
    • rake i elden;
    • rake høy
  2. barbere med kniv eller høvel
    Døme
    • rake seg om morgonen

Faste uttrykk

  • rake etter
    finrake høy el. gras (etter lessing, grovare raking e l)

barberhøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten reiskap med eit kvast stålblad til å barbere seg med

barbermaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk apparat til å barbere seg med

barber, barberar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk; opphavleg av latin barba ‘skjegg’

Tyding og bruk

person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dei;
jamfør frisør