Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

avbryte

verb

Betydning og bruk

  1. stanse, bryte, innstille
    Eksempel
    • avbryte ferien;
    • debatten ble avbrutt en time
  2. hindre en i å snakke ut
    Eksempel
    • ikke avbryt meg!

hoppe av i svingen

Betydning og bruk

avbryte samleie før sædavgang;
Se: hoppe

hoppe 2

verb

Opphav

norrønt hoppa

Betydning og bruk

  1. ta sats og sprette opp i eller gjennom lufta;
    Eksempel
    • hoppe over gjerdet;
    • hoppe ned fra en stein;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe lengde;
    • hoppe tau;
    • ungene hoppet og danset;
    • han har hoppet over 200 m på ski
  2. forlate underlaget;
    Eksempel
    • hun slo i bordet så glass og kopper hoppet
  3. være urolig;
    Eksempel
    • hjertet hoppet i brystet;
    • lyden fikk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe av
    • gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
    ikke lykkes helt
  • hoppe inn i
    steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    gå forbi, utelate, glemme
    • du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
  • hoppe på
    slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
    • vi hoppet på en sydentur

kutte navlestrengen

Betydning og bruk

avbryte forbindelse med noe eller noen;
Eksempel
  • kutte navlestrengen til foreldregenerasjonen

navlestreng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. streng med blodårer som forbinder fosteret med morkaka
  2. i overført betydning: viktig forbindelses- eller tilførselslinje
    Eksempel
    • brua er navlestrengen mellom de to kommunene

Faste uttrykk

  • kutte navlestrengen
    avbryte forbindelse med noe eller noen
    • kutte navlestrengen til foreldregenerasjonen

interpellere

verb

Opphav

gjennom fransk interpeller; fra latin interpellare ‘avbryte, komme med innvendinger’

Betydning og bruk

komme med en interpellasjon

slå spillet over ende

Betydning og bruk

også: brått avbryte noe;
Se: spill

direkte aksjon

Betydning og bruk

utenomparlamentarisk kampmetode som streik, demonstrasjon, sabotasje eller lignende;
Eksempel
  • aktivister i gummibåter gikk til direkte aksjon for å avbryte ulovlig fiske

ta abort

Betydning og bruk

avbryte svangerskap;
Se: abort

bryte inn

Betydning og bruk

avbryte;
Se: bryte
Eksempel
  • hun brøt inn i samtalen

Nynorskordboka 13 oppslagsord

avbryte

avbryta

verb

Tyding og bruk

  1. bryte av;
    stogge
    Døme
    • avbryte diskusjonen
  2. hindre ein i å snakke ut
    Døme
    • ikkje avbryt meg!

hoppe av i svingen

Tyding og bruk

avbryte samleie før sædavgang;
Sjå: hoppe

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe av
    • gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • bryte helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

interpellere

interpellera

verb

Opphav

gjennom fransk interpeller; frå latin interpellare ‘avbryte, setje fram innvendingar’

Tyding og bruk

kome med ein interpellasjon

ta abort

Tyding og bruk

avbryte svangerskap;
Sjå: abort

bryte inn

Tyding og bruk

avbryte;
Sjå: bryte
Døme
  • ho braut inn med ein kommentar

bryte av

Tyding og bruk

Sjå: bryte
  1. knekkje eller brekke av
    Døme
    • bryte av greiner på treet
  2. avbryte
    Døme
    • bryte av utdanninga

avbryting

substantiv hokjønn

Opphav

av avbryte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • avbryting av eksperimentet
  2. Døme
    • prate med nokon utan avbryting

abort

substantiv hankjønn

Uttale

aborˊt

Opphav

av latin abortus, perfektum partisipp av aboriri ‘fø for tidleg’

Tyding og bruk

  1. det å fø eit foster som ikkje er fullt utvikla og levedyktig
    Døme
    • spontan abort
  2. Døme
    • illegal abort;
    • provosert abort;
    • sjølvvald abort

Faste uttrykk