Bokmålsordboka
interpellasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en interpellasjon | interpellasjonen | interpellasjoner | interpellasjonene |
Opphav
fra latin , av interpellare; jamfør interpellereBetydning og bruk
spørsmål fra medlem av nasjonalforsamling til regjeringen eller regjeringsmedlem
Eksempel
- besvare en interpellasjon;
- hun har meldt en interpellasjon til justisministeren