Nynorskordboka
interpellere
interpellera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å interpelleraå interpellere | interpellerer | interpellerte | har interpellert | interpeller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| interpellert + substantiv | interpellert + substantiv | den/det interpellerte + substantiv | interpellerte + substantiv | interpellerande |
Opphav
gjennom fransk interpeller; frå latin interpellare ‘avbryte, setje fram innvendingar’Tyding og bruk
kome med ein interpellasjon