Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
piple
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
pible
‘drople’
Betydning og bruk
tyte fram
;
sive ut
Eksempel
tårene pipler fram
;
blodet piplet ut
;
svetten
piplet
på pannen
vokse eller bryte fram
Eksempel
stjernene
piplet
fram
;
angeren
piplet
opp i henne
Artikkelside
innmat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
innvoller
som blir brukt til mat
noe som er inne i noe
Eksempel
sofaen var så fillete at
innmaten
holdt på å tyte ut
;
innmaten
i billyktene måtte skiftes
Artikkelside
tyttebær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tyte
(
1
I)
Betydning og bruk
(bær av) plante i lyngfamilien,
Vaccinium vitis-idaea
Artikkelside
tut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tyte
(
1
I)
og
tyte
(
2
II)
trolig
fra barnespråk om noe som stikker fram
;
samme opprinnelse som
tutt
Betydning og bruk
rør
eller
annet framspring til å helle væske igjennom
Eksempel
tuten
på kaffekanna
lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon
og annet
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
overrisling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å la vatn eller anna væske renne, risle eller tyte i ein tynn straum ut over noko
Artikkelside
piple
pipla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
pible
‘drople’
Tyding og bruk
tyte fram
;
sive ut
Døme
sveitten piplar på panna
;
tårene pipla fram
;
blodet pipla ut
vekse eller bryte fram
Døme
stjernene pipla fram på kveldshimmelen
;
angeren pipla opp i henne
Artikkelside
gurme
2
II
gurma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
grumse
,
grugge
(
2
II)
Døme
gurme (til) vatnet
klemme saman
eller
ut
Døme
gurme deigen
tyte (ut)
gløype
,
stappe
(
2
II)
Døme
gurme i seg mat
Artikkelside
tyte
2
II
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóta
,
jamfør
tute
(
2
II)
,
jamfør
tyte
(
3
III)
,
truleg lydord
;
tyding
7–8 mogleg av
I tut
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II)
,
kvine
Døme
vinden tyt om nova
gråte
,
tute
(
2
II)
gnåle
,
mase
Døme
kva tyt du etter?
tyte lenge på
el.
om noko
prate
,
mumle
om fugl:
kakle
om insekt:
summe
(
1
I)
,
surre
(
2
II)
tyte
(
3
III
, 1)
, stikke (fram)
Døme
kleda tyt ut gjennom skapdøra
tyte
(
3
III
, 2)
,
sive
,
piple
Døme
sveitten, laken, kvaa tyt ut, fram
Artikkelside
tytebær
,
tyttebær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tyte
(
1
I)
Tyding og bruk
plante av lyngfamilien
;
Vaccinium vitis-idaea
raudt, velsmakande bær av tytebær (1)
Døme
plukke
tytebær
;
ete sylta, rørt
tytebær
på brødet
Artikkelside
tyte
3
III
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
stikke (ut, fram, særleg
på grunn av
for liten plass)
Døme
papira tyter ut av lommene
piple, sive, sige (ut, fram)
Døme
vatnet tyter (ut, fram) gjennom alle sprekkane
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
Døme
ulven, ugla, vinden tutar
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
ein får gjere som dei ein omgåst
;
båten, bilen, toget tutar
–
i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tuta øyra fulle
ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg
han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
tut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tyte
(
1
I)
;
tyte
(
3
III)
og
tytebær
Tyding og bruk
røyr-
eller
renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
Døme
tuten på kanna, flaska, mugga
trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon
o a
trut, (spiss) munn
Døme
kysse nokon på tuten
;
gjere tut
–
lage trutmunn
Artikkelside
tot
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
tuting, uling
;
sus
,
surr
(
2
II)
;
mulling
Døme
høyre totet av vinden
Artikkelside
søgje
søgja
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gammalengelsk
swegan
‘ljome’
Tyding og bruk
om vind og sjø:
suse
,
tyte
(
2
II
, 1)
høyrast som ei mumling
eller
utydeleg snakk av mange
;
snakke, tale (høgmælt og lenge)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100