Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

piple

verb

Opphav

jamfør dansk pible ‘drople’

Betydning og bruk

  1. tyte fram;
    sive ut
    Eksempel
    • tårene pipler fram;
    • blodet piplet ut;
    • svetten piplet på pannen
  2. vokse eller bryte fram
    Eksempel
    • stjernene piplet fram;
    • angeren piplet opp i henne

innmat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. innvoller som blir brukt til mat
  2. noe som er inne i noe
    Eksempel
    • sofaen var så fillete at innmaten holdt på å tyte ut;
    • innmaten i billyktene måtte skiftes

tyttebær

substantiv intetkjønn

Opphav

av tyte (1

Betydning og bruk

(bær av) plante i lyngfamilien, Vaccinium vitis-idaea

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tyte (1 og tyte (2 trolig fra barnespråk om noe som stikker fram; samme opprinnelse som tutt

Betydning og bruk

  1. rør eller annet framspring til å helle væske igjennom
    Eksempel
    • tuten på kaffekanna
  2. lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon og annet

Nynorskordboka 11 oppslagsord

overrisling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å la vatn eller anna væske renne, risle eller tyte i ein tynn straum ut over noko

piple

pipla

verb

Opphav

jamfør dansk pible ‘drople’

Tyding og bruk

  1. tyte fram;
    sive ut
    Døme
    • sveitten piplar på panna;
    • tårene pipla fram;
    • blodet pipla ut
  2. vekse eller bryte fram
    Døme
    • stjernene pipla fram på kveldshimmelen;
    • angeren pipla opp i henne

gurme 2

gurma

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gurme (til) vatnet
  2. klemme saman eller ut
    Døme
    • gurme deigen
  3. tyte (ut)
  4. Døme
    • gurme i seg mat

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta, jamfør tute (2, jamfør tyte (3, truleg lydord; tyding 7–8 mogleg av I tut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om nova
  2. Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge på el. om noko
  3. om fugl: kakle
  4. tyte (3, 1), stikke (fram)
    Døme
    • kleda tyt ut gjennom skapdøra
  5. Døme
    • sveitten, laken, kvaa tyt ut, fram

tytebær, tyttebær

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tyte (1

Tyding og bruk

  1. plante av lyngfamilien;
    Vaccinium vitis-idaea
  2. raudt, velsmakande bær av tytebær (1)
    Døme
    • plukke tytebær;
    • ete sylta, rørt tytebær på brødet

tyte 3

tyta

verb

Opphav

av tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. stikke (ut, fram, særleg på grunn av for liten plass)
    Døme
    • papira tyter ut av lommene
  2. piple, sive, sige (ut, fram)
    Døme
    • vatnet tyter (ut, fram) gjennom alle sprekkane

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutari ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tutlage trutmunn

tot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med tyte (2

Tyding og bruk

tuting, uling;
mulling
Døme
  • høyre totet av vinden

søgje

søgja

verb

Opphav

samanheng med gammalengelsk swegan ‘ljome’

Tyding og bruk

  1. om vind og sjø: suse, tyte (2, 1)
  2. høyrast som ei mumling eller utydeleg snakk av mange;
    snakke, tale (høgmælt og lenge)