Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
525 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

pinakotek

substantiv intetkjønn

Uttale

pinakoteˊk

Opphav

av gresk pinax ‘maleri’ og -tek

Betydning og bruk

Artikkelside

medietek

substantiv intetkjønn

Opphav

etter bibliotek; jamfør -tek

Betydning og bruk

samling læremidler som bøker, film og annet
Artikkelside

kartotek

substantiv intetkjønn

Uttale

kartoteˊk

Opphav

av fransk carte, fra latin , av charta ‘papir, kort’; jamfør -tek

Betydning og bruk

katalog (1) på løse kort som er ordnet alfabetisk eller systematisk i skuffer
Artikkelside

kinotek

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tek

Betydning og bruk

kino som viser spesielle filmer, særlig eldre;
Artikkelside

kinematek

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av kinema ‘bevegelse’ og -tek

Betydning og bruk

Artikkelside

glyptotek

substantiv intetkjønn

Opphav

nydanning av gresk glyptos ‘uthogd’ og -tek

Betydning og bruk

museum for bildehoggerkunst
Artikkelside

fototek

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tek

Betydning og bruk

samling av fotografier
Artikkelside

diskotek

substantiv intetkjønn

Uttale

diskoteˊk

Opphav

av fransk disque ‘grammofonplate’; jamfør disk (1 og -tek

Betydning og bruk

  1. lokale eller arrangement der en danser til diskomusikk
    Eksempel
    • gå på diskotek
  2. eldre betegnelse for platearkiv
Artikkelside

cinematek

substantiv intetkjønn

Uttale

sinemateˊk

Opphav

av fransk cinémathèque ‘filmarkiv’; jamfør -tek

Betydning og bruk

kino (1) for visning av eldre og spesielle filmer
Artikkelside

bibliotek

substantiv intetkjønn

Uttale

biblioteˊk

Opphav

gjennom latin, fra gresk; jamfør -tek

Betydning og bruk

  1. større ordnet boksamling
  2. bygning eller værelse med boksamling
    Eksempel
    • låne bøker på biblioteket;
    • de har bibliotek i kjelleren
Artikkelside

Nynorskordboka 514 oppslagsord

repetitiv

adjektiv

Tyding og bruk

som tek seg opp att
Døme
  • ei stereotyp åtferd med repetitive rørsler
Artikkelside

vise til rette/rettes

Tyding og bruk

Sjå: rett
  1. Døme
    • læraren viste eleven til rette
  2. hjelpe, rettleie
    Døme
    • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

resipient

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som tek mot utslepp av forureiningar
  2. mottakar av til dømes blod eller eit nytt organ
  3. kar med fortynna luft som blir brukt til å transportere kornete masse gjennom røyrleidningar
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

brukarorientert

adjektiv

Tyding og bruk

som tek omsyn til brukarane
Døme
  • leggje til rette for brukarorienterte tenester
Artikkelside

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside

ta i bruk

Tyding og bruk

begynne å bruke;
Sjå: bruk
Døme
  • dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

pluss minus

Tyding og bruk

brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
Sjå: pluss
Døme
  • turen tek pluss minus sju timar;
  • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

oppstivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som ein tek for å stive eller kvikke seg opp, særleg om å ta seg ein dram
Artikkelside
Side 1 av 52