Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

reputasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av reputare ‘bedømme’

Betydning og bruk

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet / gå under navn av
    bli kalt
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam

renommé, renomme

substantiv intetkjønn

Uttale

renomeˊ

Opphav

fra fransk; se renommert

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha et godt renommé

ry fra hverandre

Betydning og bruk

falle fra hverandre;
Se: ry

ærerik

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrenreich; av ære (1

Betydning og bruk

som det følger ry med
Eksempel
  • en ærerik seier

rykte

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘rop’

Betydning og bruk

  1. nyhet som går fra munn til munn, prat, sladder
    Eksempel
    • bare løse rykter;
    • høre rykter om noe
  2. Eksempel
    • ha et dårlig rykte;
    • være bedre enn sitt rykte;
    • ødelegge sitt gode navn og rykte

ry 2

verb

Opphav

norrønt hrjóða ‘kaste utover, spre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • blomstene ryr;
  • det rydde penger ut av lommene hans

Faste uttrykk

  • ry fra hverandre
    falle fra hverandre

ry 1

substantiv intetkjønn

Opphav

kanskje beslektet med ry (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha godt, dårlig ry;
    • svare til sitt ry
  2. Eksempel
    • vinne ry

glorie

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som gloria

Betydning og bruk

  1. lysskinn, strålekrans omkring hodet på en hellig person i kristen kunst
    Eksempel
    • helgenglorie
  2. ære, ry, høy posisjon
    Eksempel
    • miste glorien

gloria

substantiv intetkjønn

Opphav

latin ‘ære, ry’

Betydning og bruk

(begynnelsesordet i kirkelig) lovprisning
Eksempel
  • gloria in excelsis deo(latin, Luk 2,14) ære være Gud i det høyeste

Nynorskordboka 17 oppslagsord

muldre

muldra

verb

Opphav

jamfør mole (1 og smule (1

Tyding og bruk

Døme
  • brødet muldrar seg

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet / gå under namn av
    bli kalla
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg

infam

adjektiv

Opphav

av latin infamis ‘illgjeten’, av in- og fama ‘gjetord, ry’

Tyding og bruk

full av vondskap;
Døme
  • seie noko på ein infam måte;
  • infame skuldingar;
  • eit infamt smil

herostratisk

adjektiv

Uttale

herostraˊtisk

Opphav

etter namnet til grekaren Herostratos, som i 356 f.Kr. sette fyr på Artemistempelet i Efesos for å bli vidgjeten

Tyding og bruk

om ry, gjetord: som kjem av ein udåd eller ei forkasteleg handling
Døme
  • vinne herostratisk ry
  • brukt som adverb
    • herostratisk berømt;
    • herostratisk vidgjeten

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein

goodwill

substantiv hankjønn

Uttale

gudˊdvil

Opphav

frå engelsk ‘godvilje’

Tyding og bruk

  1. godt ry, velvilje, tillit, godvilje (2)
    Døme
    • skape goodwill rundt ei viktig sak
  2. verdi, aktivum som person eller firma har ved å ha godt omdømme, fast kundekrins, gode kontaktar og liknande
    Døme
    • firmaet nyt stor goodwill

verdsry

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(godt) ry, gjetord som går verda rundt
Døme
  • ein person med verdsry

rykte

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘rop’

Tyding og bruk

  1. nyhende som går frå munn til munn;
    laust snakk, sladder, gysje
    Døme
    • lause rykte;
    • høyre rykte om noko
  2. Døme
    • ha eit dårleg rykte;
    • vere betre enn ryktet sitt;
    • skade sitt gode namn og rykte

ry 2

verb

Opphav

norrønt hrjóða ‘kaste utover, spreie’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • blomstrane ryr;
    • det rydde pengar ut or lommene
  2. falle frå kvarandre i smådelar, smuldre (1)
    Døme
    • dette brødet ryr slik;
    • ry frå kvarandre

ry 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med ry (2

Tyding og bruk

Døme
  • ha godt ry;
  • vinne ry