Bokmålsordboka
ærerik
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ærerik | ærerikt | ærerike | ærerike |
Opphav
etter tysk ehrenreich; av ære (1Betydning og bruk
som det følger ry med
Eksempel
- en ærerik seier
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ærerik | ærerikt | ærerike | ærerike |