Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

oljerigg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rigg (2) som brukes til boring etter olje;
Artikkelside

skamfiling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av skam

Betydning og bruk

det å gnage, gni i stykker (særlig seil eller rigg under seilas)
Artikkelside

takkel

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk takel ‘(skips)utrustning’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lense for takkel og tau – drive uten seil
  2. spesiell type (stor) talje
Artikkelside

gods

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’

Betydning og bruk

  1. stor, herskapelig jordeiendom;
    Eksempel
    • dronningen oppholdt seg på godset
  2. rørlig eiendom;
    flyttbare eiendeler;
    ting, løsøre
    Eksempel
    • ha lite jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Eksempel
    • losse gods;
    • laste gods;
    • det trengs mange lastebiler for å frakte godset
  4. støpt metallmasse
    Eksempel
    • en sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt
Artikkelside

gaffelrigg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

vevling

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk egentlig ‘vevd line’

Betydning og bruk

line som er spent ut mellom vantene i en rigg og tjener som trinn
Artikkelside

skværrigg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rigg med råseil der seilene bæres av rær som er opphengt over hverandre på mastene
Artikkelside

rigge

verb

Betydning og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg;
    som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en solid rigget skute
  2. Eksempel
    • rigge seg ut, til

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
  • rigge opp, til
    sette opp, stelle i stand
Artikkelside

reisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av reise (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en væpnet reisning
  2. rank holdning
    Eksempel
    • ha flott reisning
  3. Eksempel
    • skuta hadde høy reisning
Artikkelside

forrigg

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

forreste mast med rigg (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

oljerigg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rigg (2) som blir brukt til boring etter olje;
Artikkelside

gods

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i tyding 4 frå tysk , av giessen ‘støype’

Tyding og bruk

  1. stor, herskapeleg jordeigedom;
    Døme
    • dei var på godset heile helga
  2. rørleg eigedom;
    flyttbare eigneluter;
    ting, lausøyre
    Døme
    • ha mykje jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Døme
    • losse gods;
    • laste gods;
    • frakte gods til veglause øyar
  4. støypt metallmasse
    Døme
    • det er ein sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt
Artikkelside

gaffelrigg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

vevling

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk eigenleg ‘voven line’

Tyding og bruk

  1. stigesteg av tau eller treverk mellom vanta i ein rigg
  2. brei strimmel av ulltøy til å ha kring handleddet;
Artikkelside

tauverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (samnamn på) tau av ymse slags materiale og tjukn
Artikkelside

takkelasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

tauverk til rigg
Artikkelside

spire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’

Tyding og bruk

  1. det som veks opp når noko spirer;
    Døme
    • grasspire;
    • kornspire;
    • dei første spirene om våren
  2. byrjing (til vekst, utvikling)
    Døme
    • ei spire til nytt liv;
    • ei spire til større innsats
    • pode (1
      • ei håpefull spire
    • person som står ved byrjinga av gjerninga si
      • forbrytarspire
  3. gran eller furu som kan nyttast til mast eller del av ein rigg;
    grovt rundtømmer av gran
  4. lang, grann stamme av eit ungt tre
Artikkelside

skværrigg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rigg på seglskip der segla er festa til rær som heng over kvarandre på mastene
Artikkelside

skrog

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med norrønt skrokkr ‘kropp’

Tyding og bruk

  1. kropp utan hovud og lemer;
    opna kropp av dyr, særleg bukhola
  2. hovuddel av fly, skip, vogn og liknande
    Døme
    • flyskrog;
    • skipsskrog;
    • skipet frårekna overbygg og rigg kallar vi skrog
Artikkelside

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre (fartøy) med rigg (1);
    i perfektum partisipp:
    Døme
    • ei solid rigga skute
  2. refleksivt: kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut, til

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
  • rigge opp
    setje opp (til dømes høgtalaranlegg)
  • rigge til
    gjere klar
Artikkelside
Side 1 av 2