Bokmålsordboka
reisning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en reisning | reisningen | reisninger | reisningene |
hunkjønn | ei/en reisning | reisninga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en reisning | reisningen | reisninger | reisningene |
hunkjønn | ei/en reisning | reisninga |