Avansert søk

82 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 82 oppslagsord

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

illustrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør illustrere

Tyding og bruk

  1. bilete, teikning eller dekorasjon i ei bok eller liknande;
    forklarande bilete til ein tekst
    Døme
    • ei lærebok med mange illustrasjonar
  2. opplysande døme;
    forklaring
    Døme
    • artikkelen hans er ein god illustrasjon på det eg meiner

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; frå gresk eironeia ‘tilskaping, ironi’

Tyding og bruk

uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
  • med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane

Faste uttrykk

  • skjebnens/lagnadens ironi
    noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss

omstende

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin circumstantia

Tyding og bruk

  1. forhold, tilhøve;
    Døme
    • særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
  2. Døme
    • under alle omstende
  3. vilkår i omgjevnadene
    Døme
    • leve under vanskelege ytre omstende

Faste uttrykk

  • formildande omstende
    tilhøve som fører til mildare straff eller dom
    • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
  • i omstende
    gravid
  • skjerpande omstende
    tilhøve som fører til strengare straff

formildande omstende

Tyding og bruk

tilhøve som fører til mildare straff eller dom;
Døme
  • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka

nettopp

adverb

Opphav

av nett (3 og opp , opphavleg ‘heilt opp’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • nettopp, slik er det!
    • det er nettopp det eg meiner;
    • han er ikkje nettopp den greiaste i klassa
  2. for ein augeblink sidan;
    i stad;
    Døme
    • dei gjekk no nettopp
  3. i augeblinken;
    akkurat no
    Døme
    • eg står nettopp og ventar
  4. om ein augeblink
    Døme
    • konserten skulle nettopp ta til

modus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘mål, måte’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: verbalkategori som uttrykkjer kva talaren meiner om det som blir sagt, om det skal tolkast som ein påstand, eit ynske eller eit påbod
    Døme
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektroniske apparat: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Døme
    • eg må vere i rett modus før kampen tek til

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. stå for, vise (seg i);
    gje (språkleg) form, formulere;
    • valet uttrykker folkeviljen;
    • konjunktiv uttrykker eit ynske;
    • uttrykke stor takk, stor tvil;
    • uttrykke kva ein meiner;
    • uttrykke seg (klart, dumt)ordleggje seg, formulere noko (munnleg el. skriftleg)
  2. i matematikk:
    • finn lengda uttrykt i meter

lever

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lifr

Tyding og bruk

stor kjertel som skil ut gall (1, 1)
Døme
  • ha småsei og lever til middag;
  • levra bryt ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    kvik, opplagd, lystig
  • snakke rett frå levra
    seie rett ut det ein meiner
    • ho snakkar alltid rett frå levra

snakke rett frå levra

Tyding og bruk

seie rett ut det ein meiner;
Sjå: lever
Døme
  • ho snakkar alltid rett frå levra