Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

slå ut håret

Betydning og bruk

(etter engelsk let one’s hair down) slå seg løs og more seg;
Se: hår
Artikkelside

hår

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hár

Betydning og bruk

  1. trådformet utvekst eller hudvedheng hos flercellede dyregrupper;
    særlig brukt om tynt strå av forhornede overhudsceller hos mennesker og andre pattedyr
    Eksempel
    • miste hår
  2. samlet hårvekst, særlig om hodehår
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • få grått hår;
    • flette håret;
    • ha nyvasket hår;
    • klippe og farge håret hos frisøren
  3. i botanikk: trådlignende utvekster fra cellene i overhuden på planter

Faste uttrykk

  • et hår i suppa
    noe som er ubehagelig eller ubeleilig
  • gi noen grå hår
    påføre noen sorg eller irritasjon
  • henge i et hår
    så vidt kunne reddes;
    henge i en tynn tråd
  • ikke et hår bedre
    ikke det spor bedre
  • ikke krumme et hår på hodet til noen
    overhodet ikke skade noen fysisk
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • løfte seg selv etter håret
    sette seg selv i en bedre situasjon ved hjelp av egne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget trenger en spiller med hår på brystet
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk flyet
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg løs og more seg
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
Artikkelside

morskap 1

substantiv hankjønn

Opphav

av moro (1 og more (1

Betydning og bruk

Artikkelside

moring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av engelsk mooring; jamfør more (2

Betydning og bruk

anker eller lignende som bunnfeste for bøye til å fortøye båter i
Artikkelside

more seg

Betydning og bruk

Se: more
  1. oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
    Eksempel
    • more seg over noe;
    • more seg kongelig;
    • det morer meg;
    • gå ut på byen for å more seg
  2. holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
    Eksempel
    • more seg med noe;
    • det morer meg
Artikkelside

morosak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

leketøy med en overraskende egenskap som skal more i festlig lag
Artikkelside

more 1

verb

Opphav

av moro (1

Betydning og bruk

vekke lystig stemning hos;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
  • filmen så ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
      • more seg over noe;
      • more seg kongelig;
      • det morer meg;
      • gå ut på byen for å more seg
    • holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
      • more seg med noe;
      • det morer meg
Artikkelside

muntre

verb

Opphav

fra tysk; jamfør munter

Betydning og bruk

gjøre munter;
Eksempel
  • muntre seg med noe

Faste uttrykk

Artikkelside

narr

substantiv hankjønn

Opphav

tysk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Eksempel
    • en innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjøre narr av
    håne, spotte (noen)
  • gjøre noen til narr
    gjøre noen til latter;
    drive gjøn med noen
  • holde noen for narr
    lure noen
Artikkelside

komiker

substantiv hankjønn

Opphav

av komikk

Betydning og bruk

skuespiller som har evne til å underholde og more;
morsom person
Eksempel
  • han er en stor komiker;
  • hun er komiker og står ofte på scenen
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

slå seg laus

Tyding og bruk

retteleg more seg;
Sjå: laus, slå
Artikkelside

morosak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

leike med ein overraskande eigenskap som skal more i festleg lag
Artikkelside

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
Artikkelside

slå ut håret

Tyding og bruk

(etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg;
Sjå: hår
Artikkelside

moring

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk mooring; jamfør more (2

Tyding og bruk

anker eller liknande som botnfeste for bøye til å fortøye båtar i
Artikkelside

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    • halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko
Artikkelside

muntre

muntra

verb

Opphav

frå tysk; jamfør munter

Tyding og bruk

gjere munter;
Døme
  • muntre seg med noko

Faste uttrykk

Artikkelside

narr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Døme
    • ein innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjere narr av
    ape med, spotte (nokon)
  • gjere nokon til narr
    gjere nokon til latter;
    drive gjøn med nokon
  • halde nokon for narr
    lure nokon
Artikkelside

komikar

substantiv hankjønn

Opphav

av komikk

Tyding og bruk

skodespelar som har evne til å underhalde og more;
morosam person
Døme
  • han er ein stor komikar;
  • ho er ein kjend skodespelar og komikar
Artikkelside
Side 1 av 4