Bokmålsordboka
komikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en komikk | komikken | komikker | komikkene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin, fra gresk; jamfør komedieBetydning og bruk
komisk (1) virkning, forhold eller framstilling
Eksempel
- komikken i stykket lå på et høyt plan;
- saken fikk et skjær av komikk