Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
  • kjenne en ir i seg

kran

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, fra fransk grue; av latin grus ‘trane’

Betydning og bruk

  1. innretning til å løfte og flytte (forholdsvis) tunge ting med
  2. mekanisme til å åpne og stenge vannrør, gassrør og lignende med
    Eksempel
    • krana på badet drypper

Faste uttrykk

  • stenge kranene
    • stenge tilførselen av noe
      • stenge kranene for utbetalinger
    • avslutte alkoholservering
      • utestedene måtte stenge kranene klokken halv ett

kvi, kvie

verb

Opphav

norrønt kvíða

Betydning og bruk

grue for, ha liten lyst til
Eksempel
  • det var ikke arbeidet hun kvidde for

Faste uttrykk

kvi seg

Betydning og bruk

Eksempel
  • kvi seg for reisen

grøsse

verb

Opphav

beslektet med grue (2

Betydning og bruk

plutselig skjelve eller kulse i kroppen
Eksempel
  • grøsse av skrekk;
  • jeg grøsser ved tanken;
  • det grøsser i meg

gruve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk Grube; samme opprinnelse som grue (1

Betydning og bruk

fordypning eller ganger under jorda der en bryter mineraler og malm
Eksempel
  • arbeide i gruva

spis

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som peis (2

Betydning og bruk

skorstein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skorsteinn, fra lavtysk schorsten; trolig av schore

Betydning og bruk

  1. åpent murt ildsted, peis, grue
  2. røykpipe
    Eksempel
    • et dampskip med to skorsteiner

gruff

substantiv intetkjønn

Opphav

av grue (2 og uff

Betydning og bruk

slagg, grums (i overført betydning);
noe ubehagelig, uønsket
Eksempel
  • det er mye gruff på den arbeidsplassen;
  • hun løp og svettet og fikk ut mye gruff

grue 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

refleksivt: kjenne ulyst, frykt, være nervøs
Eksempel
  • grue seg til å treffe noen;
  • grue seg for å gå til tannlegen

Nynorskordboka 24 oppslagsord

ire 2

ira

verb

Opphav

norrønt iðra ‘gjere angerfull, angre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ire på noko;
    • han irte seg mest i hel etterpå
  2. grue for noko;
    tenkje, lure på
    Døme
    • han irte på dethadde ikkje hug til det

eldstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tillaga stad, rom eller liknande til å gjere opp varme i, til dømes åre (3, grue (1, peis (1, omn
Døme
  • opne eldstader

krane

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, frå fransk grue; av latin grus ‘trane’

Tyding og bruk

  1. innretning, maskin til å lyfte og flytte (etter måten) tunge ting med;
    Døme
    • heisekrane;
    • lossekrane
  2. tappe- og/eller stengjemekanisme på vass- eller gassrøyr eller på fat, tank eller liknande;
    Døme
    • vasskrane

kran

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, frå fransk grue; av latin grus, ‘trane’

Tyding og bruk

  1. innretning, maskin til å lyfte og flytte (etter måten) tunge ting med
  2. mekanisme til å opne og stengje vassrøyr, gassrøyr, fat, tankar eller liknande
    Døme
    • krana på vasken

Faste uttrykk

  • stengje kranene
    • stoppe tilførsla av noko
      • om bankane stengjer kranene, stansar finansieringa av store prosjekt
    • stoppe alkoholservering
      • kommunen vedtok å stengje kranene klokka tolv

kvi seg

Tyding og bruk

Sjå: kvi
Døme
  • kvi seg for reisa

kvi 2, kvide 2

kvida

verb

Opphav

norrønt kvíða

Tyding og bruk

grue for, ha lita lyst til
Døme
  • ho kvidde imot å bryte med han

Faste uttrykk

rabal

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje av (2 og rand (2 og bard

Tyding og bruk

tverrstong (i grue) som skjerding (2 eller kjel (1) heng i

fæle seg

Tyding og bruk

vere redd, ottast, grue;
Sjå: fæle

gresk 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk gresen ‘gyse’, samanheng med grue (2; med innverknad frå grisk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • greske folk, krøter, greier

grysje

grysja

verb

Opphav

samanheng med grue (2 og grus (2

Tyding og bruk

  1. brått skjelve eller kulse i kroppen
    • grysje av uhyggje, skrekk;
    • grysje ved tanken
  2. upersonleg:
    • det grys i meg