Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

intet er nytt under solen

Betydning og bruk

(Fork 1,9) ingenting er nytt på jorden gjennom tidene;
Se: sol
Artikkelside

førkje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med fork , opprinnelig med betydning ‘svær jente’

Betydning og bruk

(nedsettende betegnelse for) jente eller kvinne
Artikkelside

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

selvstendig verb i betydning 1–6
  1. Eksempel
    • i uka som var – forrige uke;
    • det var en gang en konge;
    • det er dét som er – slik er sammenhengen;
    • han er ikke mer – er død;
    • det er ikke mer
    • etter Shakespeare:
      • være til;
      • å være eller ikke være
  2. oppholde seg
    Eksempel
    • bli værende lenge et sted;
    • være ute et øyeblikk;
    • jeg er straks tilbake;
    • være sammen (om noe);
    • sommeren er over oss – er kommet;
    • hun er fra Førde;
    • sersjanten var stadig etter nummer 87 – forfulgte; også: kom etterpå;
    • hvilken side i boka er du på?
    • jeg skal være der hele dagen;
    • være i utlandet;
    • et sted å være
  3. Eksempel
    • det er noe i det – har noe for seg;
    • det får heller være;
    • la en være i fred;
    • det kan være til i morgen
    • konjunktiv:
      • fred være med deg!
  4. forholde seg
    Eksempel
    • hva skal slikt være til? – være godt for;
    • møtet er over;
    • er du med? – forstår du?
    • være med på noe;
    • være imot et forslag;
    • være for en sak;
    • være fra seg av sinne;
    • det er som jeg sier;
    • la så være;
    • en god måte å være på;
    • hvordan er det med deg?
    • konjunktiv:
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  5. ville si, bety
    Eksempel
    • det er (fork. d.e.);
    • vite hva arbeid er
  6. om identitet:
    Eksempel
    • to og to er fire;
    • NN er vinneren
  7. ha visse egenskaper som tillegges den eller det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
    Eksempel
    • fjelluft er nå fjelluft, da;
    • krig er krig;
    • en mann er en mann, og et ord er et ord
  8. noen andre uttrykk:
    Eksempel
    • være (nær) ved å miste motet;
    • være ute for et uhell;
    • være om seg;
    • tiden er inne – moden;
    • forhenget er fra;
    • strømmen er av, på;
    • genseren var av ull
  9. uselvstendig verb, kopula:
    Eksempel
    • vær så god – se god (10);
    • vær så snill;
    • være frisk, syk, glad, heldig;
    • være flere om noe;
    • være lærer, flyger, barn, voksen
  10. i utbrytningssetninger:
    Eksempel
    • det er i morgen de kommer;
    • hva er det som står på?
    • det var du som sa det
  11. hjelpeverb i perfektum aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av ha):
    Eksempel
    • han er blitt syk;
    • hun er forsvunnet, gått, sluttet
  12. hjelpeverb i passiv:
    Eksempel
    • hun er sett, tatt

Faste uttrykk

  • la være
    holde opp med (å gjøre noe)
  • være ved
    ville innrømme, være seg bekjent
Artikkelside

utbe

verb

Betydning og bruk

be om, spørre etter
Eksempel
  • svar utbes (ofte fork. s.u.);
  • utbe seg en forklaring
Artikkelside

stykk

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som stykke (1

Betydning og bruk

i faste forbindelser som
Eksempel
  • per stykk – for stykket, fork. stk.;
  • bestille 3 stykk skjøteledninger
Artikkelside

sol 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sól, beslektet med latin sol; gresk helios

Betydning og bruk

  1. det sentrale legemet i vårt planetsystem
    Eksempel
    • jorden kretser om sola;
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • vi så ikke sola i hele ferien – hadde skyet vær;
    • snu seg med sola – i samme retning som sola tilsynelatende går;
    • når man snakker om sola, så skinner den – sagt når en nylig omtalt dukker opp
    • himmellegeme som er midtpunkt i et planetsystem, fiksstjerne
      • Melkeveiens myriader av soler
    • lysende punkt
      • få en smell så en ser både sol og måne
  2. Eksempel
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • forsvinne som dugg for sol – fordufte raskt og sporløst
  3. blid, strålende jente eller kvinne

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold, framtredende plass
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    (etter Ef 4,26) være snar til å glemme og tilgi
  • intet er nytt under solen
    (Fork 1,9) ingenting er nytt på jorden gjennom tidene
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
Artikkelside

rekommandere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; se re- og kommandere

Betydning og bruk

  1. mot en tilleggsavgift pålegge postverket et visst ansvar for at en sending kommer sikkert fram
    Eksempel
    • rekommandere et brev
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • rekommandert post (fork. R eller rek.)
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

utanriksdepartement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

departement som tek seg av dei tilhøva eit land har til andre land
Døme
  • Utanriksdepartementet – (i Noreg), fork. UD
Artikkelside

ikkje noko nytt under sola

Tyding og bruk

på jorda gjennom tidene (Fork 1,9);
Sjå: sol
Artikkelside

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól, samanheng med latin sol; gresk helios

Tyding og bruk

  1. sjølvlysande himmellekam som er midtpunktet i eit planetsystem;
    Døme
    • mylderet av soler i Vinterbrauta
  2. særleg: sol (1, 1) som jorda er ein av planetane til og krinsar kring
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • snu seg med sola – i same leia som sola går over himmelen;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien – vi hadde skya vêr i ferien
    • sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
      • når ein snakkar om sola, så skin ho;
      • blid som ei sol – strålande blid
    • lysande punkt
      • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  3. Døme
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga;
    • kverve som dogg for sol – bli sporlaust borte
  4. strålande vakker jente, kvinne;
    særs blid jente, kvinne

Faste uttrykk

  • det finst ingenting nytt under sola
    på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    (etter Ef 4,26) vere snar å gløyme og tilgje el. å gjere opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
Artikkelside

og så vidare

Tyding og bruk

sist i opprekning: og meir av det same; fork. osv.;
Sjå: vidare
Artikkelside

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meir – han er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som er – såleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som var – førre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet? – kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87 – forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over oss – no har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i det – har noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til? – godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er: – fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inne – er mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)
Artikkelside

førkje

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med fork , opphavleg med tyding ‘svær jente’

Tyding og bruk

(nedsetjande nemning for) jente eller kvinne
Artikkelside

vidare

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om tid: som følgjer;
    Døme
    • det vidare arbeidet;
    • ein vidare auke, diskusjon, innsats
  2. som adverb: lenger;
    i same lei;
    på same måte
    Døme
    • reise vidare;
    • la søknaden gå vidare til neste kontor
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    på ubestemt tid
  • og så vidare
    sist i opprekning: og meir av det same; fork. osv.
  • utan vidare
    utan betre grunn
Artikkelside

RNA

substantiv inkjekjønn

Opphav

fork. for engelsk ribonucleic acid

Tyding og bruk

kjernesyre (nukleinsyre) som styrer mykje av proteinbygginga i cella på levande organismar; jamfør DNA
Døme
  • somme virus har RNA i staden for DNA
Artikkelside

v 2

symbol

Opphav

fork. av latin velocitas

Tyding og bruk

for fart
Artikkelside

tjuge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt (hey)tjúga

Tyding og bruk

tvigreina tregaffel til høy, kornband, veving o a;
Artikkelside
Side 1 av 2