Bokmålsordboka
førkje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en førkje | førkjen | førkjer | førkjene |
hunkjønn | ei/en førkje | førkja |
Opphav
beslektet med fork , opprinnelig med betydning ‘svær jente’Betydning og bruk
(nedsettende betegnelse for) jente eller kvinne