Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

gul

adjektiv

Opphav

norrønt gulr

Betydning og bruk

som har en farge som eggeplomme eller moden sitron (og som ligger mellom grønt og oransje i fargespekteret)
Eksempel
  • en gul tulipan;
  • tegne en gul sol;
  • gule erter;
  • gule aks;
  • slå seg gul og blå

Faste uttrykk

  • gul feber
  • gult kort
    kort med gul farge som tjener som advarsel ved ureglementert spill, særlig i fotball
  • gult lys
    trafikklys som varsler overgang fra grønt lys (1) til rødt lys
Artikkelside

erteåker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

åker der en dyrker erter (1
Artikkelside

ertestuing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • grønn ertestuing;
  • spise kjøttkaker og ertestuing
Artikkelside

vorte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vǫrtu, akkusativ av varta

Betydning og bruk

  1. knuteformet utvekst i hud eller slimhinne
    Eksempel
    • brystvorte;
    • fotvorter;
    • ha en vorte i ansiktet;
    • fjerne vorter
  2. knuteformet utvekst på plante
    Eksempel
    • vorter og knoller på røttene til erter
Artikkelside

stue 4

verb

Opphav

trolig lavtysk

Betydning og bruk

  1. koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning eller saus
    Eksempel
    • stue erter
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • stuede poteter
Artikkelside

flesk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flesk; trolig beslektet med flis (1 , opprinnelig ‘noe avskåret’

Betydning og bruk

  1. fettlag på dyr eller person
    Eksempel
    • erter, kjøtt og flesk;
    • handle billig flesk

Faste uttrykk

  • koste flesk
    være dyrt, koste svært mye
  • selge flesk
    ha underskjørtet hengende synlig nedenfor skjørtekanten
  • sitte på flesket
    ha det godt selv, uten å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
Artikkelside

ertesuppe, ertersuppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

suppe kokt på erter (1
Eksempel
  • gul ertesuppe;
  • servere hjemmelaget ertesuppe
Artikkelside

ert 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ertr flertall

Betydning og bruk

  1. ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) brukt til mat
    Eksempel
    • gule og grønne erter;
    • erter, kjøtt og flesk;
    • tørkede erter;
    • ordene rant ut av henne som erter av en sekk
Artikkelside

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • drive inn en kile
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    • beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    • gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    • holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive seg
    • presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt;
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside

belgfrukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
fellesbetegnelse for ulike typer erter, bønner og peanøtter
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

lettkokt, lettkoka

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje treng lang koketid
Døme
  • lettkokte erter
Artikkelside

hagl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hagl

Tyding og bruk

  1. nedbør som fell i små, runde isklumpar
    Døme
    • blomstrane vart øydelagde av hagl
  2. kvar av dei snø- eller isklumpane hagl (1) er samansett av
    Døme
    • det var hagl store som erter
  3. lita (bly)kule som blir brukt i haglladning
    Døme
    • rypa fekk eit par hagl i seg

Faste uttrykk

  • tett som hagl
    svært tett
    • meldingane kom tett som hagl
Artikkelside

gul 2

adjektiv

Opphav

norrønt gulr

Tyding og bruk

som har ein farge som eggeplomme eller mogen sitron (og som ligg mellom oransje og grønt i fargespekteret)
Døme
  • gule roser;
  • ei gul regnjakke;
  • gule erter;
  • kornet er gult;
  • slå seg gul og blå

Faste uttrykk

  • gul feber
  • gult kort
    kort med gul farge som tener som åtvaring for stygt spel, særleg i fotball
  • gult lys
    trafikklys som varslar overgang frå grønt lys (1) til raudt lys
Artikkelside

erteåker, erteråker

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

åker der ein dyrkar erter (1
Artikkelside

ertesuppe, ertersuppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ete ertesuppe til middag
Artikkelside

vorte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫrtu akkusativ av varta

Tyding og bruk

  1. knuteforma utvekst i hud eller slimhinne
    Døme
    • brystvorte;
    • ha ei vorte i andletet;
    • fjerne vorter
  2. knuteforma utvekst på plante
    Døme
    • vorter og knollar på røtene av erter
Artikkelside

vikkerust

substantiv hokjønn

Opphav

av vikke (1

Tyding og bruk

sjukdom på bønnevikke og erter framkalla av ein rustsopp
Artikkelside

stue 4

stua

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning eller saus
    • stue erter
  2. i perfektum partisipp:
    • stua kål
Artikkelside

røyr 3

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt reyrr f og m

Tyding og bruk

  1. (lang) sylinderforma kanal, hol sylinder, rund pipe;
    ting med slik form
    Døme
    • leggje røyr frå vassinntaket til kraftverket;
    • is og snø tettar røyra under vegen;
    • elva blir lagd i røyr – utnytta som kraft
  2. (del av) plante med lang, hol stilk;
    Døme
    • skjere røyr til å blåse erter i

Faste uttrykk

  • leggje på røyret
    slutte telefonsamtala
Artikkelside

rysje 3

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med norrønt hrjóta ‘falle ut, gyve, fyke’

Tyding og bruk

drysje, rynje (2, 1), falle ned
Døme
  • lauvet ruste ned på bakken;
  • snøen ruste frå taket;
  • det rys erter ut or sekken
Artikkelside
Side 1 av 2