Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

gnom

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en film om en grønn gnom
  2. nedsettende: puslete eller dum person;
    tulling, dust
    Eksempel
    • en sur gnom som saboterer alt
Artikkelside

dusting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • snakk om dustinger!
Artikkelside

fjott

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk fjot; trolig beslektet med lavtysk fudde ‘fille’

Betydning og bruk

uselvstendig og naiv person;
Eksempel
  • han er en dumsnill fjott;
  • føle seg som en fjott;
  • din fjott!
Artikkelside

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du klar til ny dyst?
  • laget lader opp til den store dysten mot naborivalen
Artikkelside

dust 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av dust (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ikke det dust
Artikkelside

dust 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dust (1; jamfør dustete

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg som en dust
Artikkelside

dust 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dust

Betydning og bruk

støv, støvgrann
Eksempel
  • bli til dust
Artikkelside

dunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dust (1

Betydning og bruk

  1. lukt, stank, eim
    Eksempel
    • kvalme dunster;
    • en svak dunst av parfyme
  2. i overført betydning: antydning (2)
    Eksempel
    • dunst av troverdighet;
    • det ligger en ullen dunst over utviklingen
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

dust 4

adverb

Tyding og bruk

beint, lukt (2;
brått
Døme
  • kome dust på
Artikkelside

im 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ím ‘dumbe, dust’; i avlydshøve til eim

Tyding og bruk

  1. tynt lag (av sot, mjøl, dumbe og liknande)
  2. bragling, krusing på ei vassflate
Artikkelside

gnom

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein film om ein grøn gnom
  2. nedsetjande: puslete eller dum person;
    tulling, dust
    Døme
    • for ein gnom!
Artikkelside

tufs 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tafs og tupp (1

Tyding og bruk

Artikkelside

støv

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk stof

Tyding og bruk

  1. små, lette fjom;
    Døme
    • tørke støv;
    • langs grusvegane blir det mykje støv;
    • ha ei finstove som berre står og samlar støv;
    • blåse, tørke støvet av – ta fram att (noko som har vore lagt til sides)
  2. fint pulver
    Døme
    • gullstøv

Faste uttrykk

  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • i alders støv
    i alderdomen
Artikkelside

snus 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tobakk i pulverform
    Døme
    • dra snus gjennom nasen;
    • leggje snus under leppa
    • frå svensk i uttrykket
      • fint som snus – heilt fint, storarta
  2. einskild klype snus (1, 1)
    Døme
    • ta seg ein pris snus
  3. Døme
    • ikkje ein snus – ikkje det ringaste
Artikkelside

pusk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå pjusk (2

Tyding og bruk

  1. rusk, støv, minste grann, dust
    Døme
    • eit pusk på auget, i maten;
    • regnpusk – yr, duskregn;
    • eg høyrde aldri eit pusk frå han – ikkje det grann, ikkje dusta
  2. dårleg stell, stakkarsdom
    Døme
    • det er berre pusk med meg – eg er lite tess; det står dårleg til med meg
  3. lyd av levande;
    spøkjelseslydar, tusling
    Døme
    • eg høyrde pusk på låven
Artikkelside

fjott

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk fjot; truleg samanheng med lågtysk fudde ‘fille’

Tyding og bruk

usjølvstendig og naiv person;
Døme
  • han er ein fjott;
  • einfaldige fjottar;
  • din fjott!
Artikkelside

dyste

dysta

verb

Opphav

av dust (1

Tyding og bruk

  1. riste (så noko fyk)
  2. refleksivt:

Faste uttrykk

  • dyste seg
    briske seg
Artikkelside

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk dust, djost(e), frå gammalfransk juste, joste, av mellomalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opphavleg ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Tyding og bruk

Døme
  • er de klare til nye dystar?
  • laget gjekk seirande ut av den store dysten mot serieleiaren
Artikkelside
Side 1 av 2