Avansert søk

417 treff

Nynorskordboka 417 oppslagsord

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: vera

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    1. eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    2. brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
    2. vere i ferd med;
      halde på (2)
      • vi er ved å bli gamle

voren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er laga på ein viss måte eller har ein viss eigenskap;
    skikka, stelt
    Døme
    • korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
    • dei er ikkje slik vorne;
    • det var ille vore
  2. brukt som etterledd i samansetningar med adjektiv eller verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
  3. brukt som etterledd i samansetningar med substantiv: som liknar på eller minner om det som førsteleddet nemner

farleg

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, frå lågtysk; samanheng med fare (1

Tyding og bruk

  1. som er ein fare;
    Døme
    • farleg skuleveg;
    • det er farleg å gå her;
    • farlege situasjonar;
    • farlege stoff;
    • eg har da vore med farlegare ting;
    • her ute ligg eit av dei farlegaste havstykka langs kysten
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Døme
    • litt farleg fort;
    • farleg lite

Faste uttrykk

  • ikkje så farleg
    som ikkje gjer noko
  • leve farleg
    utsetje seg for farar;
    ta risikofylte val

krigstraume, krigstrauma

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

psykisk skadeverknad hos person som har delteke i eller vore offer for krig;
jamfør traume (1)
Døme
  • barn med krigstraume;
  • jobbe med å behandle krigstrauma til krigsveteranar;
  • soldatane slit med krigstraume

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg

undertekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. film eller fjernsynstekst plassert nedst på biletet
    Døme
    • importert film med norsk undertekst
  2. tekst til eit bilete
    Døme
    • underteksten fortel kven som har vore fotografen
  3. underliggjande bodskap i ein tekst
    Døme
    • romanen har ein interessant undertekst

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    1. barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    2. i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • høyet er tørt;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • grave grøfter for å lage marka tørrare;
    • kaka var den tørraste eg har smakt;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vatn
    Døme
    • brønnen er tørr;
    • tørre bekker;
    • gryta er kokt tørr
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
    Døme
    • tørr kvitvin;
    • eit glas tørr sherry
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrive) sakleg og humørlaus;
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar;
    • tørre sakspapir;
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lågmælt, men treffande og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Døme
    • tørr humor;
    • kommentarane hennar er tørre, men gode
  11. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • steik pinjekjernane i tørr panne;
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
    • formelt har styret sitt på det tørre;
    • vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • halde seg tørr
    1. hindre at ein blir våt
      • ha på støvlar for å halde seg tørr;
      • kom under tak, så du held deg tørr
    2. avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
      • ho har halde seg tørr i ti år
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre

grei

adjektiv

Opphav

norrønt greiðr

Tyding og bruk

  1. som er lett å skjøne;
    enkel, klar, tydeleg
    Døme
    • eit greitt svar;
    • ein grei måte å gjere ting på;
    • dette er ikkje så greitt å forstå;
    • det skal bli greiare å reise med buss
    • brukt som adverb
      • ho svarte stutt og greitt
  2. Døme
    • ein grei kar;
    • han er ikkje så grei å ha med å gjere;
    • vil du vere så grei å …
  3. om tilstand: i orden, problemfri
    Døme
    • ikkje ha det så greitt;
    • det er greitt!
  4. Døme
    • ei grei ordning;
    • det kunne vore greitt om …;
    • finne den greiaste løysinga
  5. brukt som adverb: tilfredsstillande
    Døme
    • kvardagen fungerer greitt utan bil;
    • alle kom greitt frå utfordringa

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • han har aldri vore gladare;
    • i dag syng vi våre gladaste songar
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er fullstendig ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds