Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

vilkår

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av vilje (1 og kår; eigenleg ‘viljeval’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere med på visse vilkår;
    • fylle vilkåra som lova set;
    • ikkje på vilkår!ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
  2. i jus: bindande fråsegn i ei avtale
    Døme
    • dom på vilkårvilkårsdom;
    • dom utan vilkår
  3. føresetnad for utvikling;
    Døme
    • vekstvilkår

betone

betona

verb

Uttale

betoˊne

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk

Tyding og bruk

leggje vekt på;
understreke
Døme
  • betone vilkåra

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi åndLuk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaugfort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar

feminisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. arbeid for å forbetre dei politiske, økonomiske og sosiale vilkåra for kvinner og å oppnå likestilling mellom kjønna;
  2. ideologi med mål om å jamne ut skeiv maktbalanse mellom kjønna;
    jamfør nyfeminisme

vitskapleg, vitskapeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld vitskapen, som fyller vilkåra for vitskap (1)
    • ein vitskapleg samskipnad;
    • ei vitskapleg gransking
  2. som adverb:
    • skrive innfløkt og vitskapleg

astrobotanikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lære om vilkåra for plantar i verdsrommet

handelsavtale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

avtale mellom to eller fleire statar om vilkåra for innbyrdes varebyte;
Døme
  • Noreg har handelsavtale med EU

fredstraktat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dokument som inneheld avtale om å slutte fred og vilkåra for dette

valfør

adjektiv

Opphav

av før (1

Tyding og bruk

som fyller vilkåra for å kunne veljast

skogreising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leggje vilkåra til rette (med planting og kultivering) for nyvokster av skog