Avansert søk

211 treff

Nynorskordboka 211 oppslagsord

veldig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (3

Tyding og bruk

  1. særs mektig, stor, sterk
    Døme
    • ordne opp med veldig hand;
    • ei veldig påkjenning
  2. som gradsadverb: svært, særs, overlag (2
    Døme
    • veldig godt, bra, snilt, stygt;
    • veldig høge fjell

såre 1

adverb

Opphav

av sår (2, opphavleg ‘smerteleg’

Tyding og bruk

i høg grad;
Døme
  • alt var såre godt;
  • eit såre vanskeleg emne;
  • ha såre liten verknad

Faste uttrykk

  • såre vel
    særs bra
    • alt er hyggjeleg og såre vel

skjelle ut

Tyding og bruk

gje høglydt uttrykk for misnøye;
kjefte veldig, refse;
Sjå: skjelle
Døme
  • han skjelte ut ordføraren

berre skinn og bein

Tyding og bruk

veldig tynn;
Sjå: bein, skinn
Døme
  • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene

gå ut av sitt gode skinn

Tyding og bruk

miste sjølvtøyminga;
bli veldig sint;
Sjå: skinn

skjelle 2

skjella

verb

Opphav

norrønt skella; av skjelle (3

Tyding og bruk

gje uttrykk for sinne og misnøye på ein høgrøysta måte;
bruke kjeft på, kjefte, skjenne
Døme
  • han skjeller på ungane;
  • nabokjerringa står på trappa og skjeller

Faste uttrykk

  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • skjelle og smelle
    kjefte høgt på nokon
  • skjelle ut
    gje høglydt uttrykk for misnøye;
    kjefte veldig, refse
    • han skjelte ut ordføraren

skitlei, skittlei

adjektiv

Tyding og bruk

veldig lei;
Døme
  • eg er skitlei husarbeid

skitfin, skittfin

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som trur ein er finare eller betre enn ein eigenleg er;
    tilgjort fin
    Døme
    • ei skitfin frue
  2. veldig fin eller vakker
    Døme
    • den bilen var bare skitfin

skita

adverb

Opphav

av skit (1

Tyding og bruk

heilt, veldig
Døme
  • skita full;
  • han var skita trøytt

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt