Avansert søk

226 treff

Nynorskordboka 226 oppslagsord

veldig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (3

Tyding og bruk

  1. særs mektig, stor, sterk
    Døme
    • ordne opp med veldig hand;
    • ei veldig påkjenning
  2. som gradsadverb: svært, særs, overlag (2
    Døme
    • veldig godt, bra, snilt, stygt;
    • veldig høge fjell

rotbløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. regn som går heilt ned til planterøtene
    Døme
    • meteorologen spår rotbløyte
  2. episode der ein drikk veldig mykje alkohol;
    Døme
    • ha fylleangst etter ei skikkeleg rotbløyte

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
    Døme
    • han er stolt av å ha vunne løpet;
    • ho var veldig stolt over barnebarna
  2. som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
    Døme
    • eg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heider og ære;
    som ein opplever som stor
    Døme
    • ei stolt stund i livet
  4. Døme
    • stolte draumar
  5. flott, staselig;
    Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ei stolt skute

stokkande

adverb

Tyding og bruk

brukt forsterkande: veldig, fullstendig;
Døme
  • det vart stokkande mørkt;
  • ho er stokkande lat

stjerneform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fasong som liknar på ei stjerne (1)
    Døme
    • kaka har stjerneform
  2. veldig god fysisk tilstand;
    Døme
    • spissen er i stjerneform for tida

stinke

stinka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje frå seg stank;
    lukte vondt;
    jamfør stinkande
    Døme
    • gatene stinka av søppel
  2. i overført tyding: verke motbydeleg
    Døme
    • sjølvros stinkar
  3. i overført tyding: vere veldig dårleg
    Døme
    • fagkunnskapen min stinkar

krystallklar, krystallklår

adjektiv

Tyding og bruk

  1. klar og gjennomsynleg som krystall (1)
    Døme
    • krystallklart vatn;
    • ei krystallklar røyst
  2. i overført tyding: veldig tydeleg;
    som det ikkje er tvil om
    Døme
    • krystallklare argument;
    • på dette punktet var han krystallklar

uløyseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan gjere laus (frå kvarandre)
    Døme
    • halde nokon i eit uløyseleg grep
    • brukt som adverb:
      • alt heng uløyseleg i hop;
      • vere uløyseleg bunden til noko
  2. som ein ikkje kan finne løysing på;
    Døme
    • ei uløyseleg gåte;
    • problemet verkar uløyseleg
  3. som ein ikkje kan løyse (5) opp;
    Døme
    • pulveret er uløyseleg i vatn
  4. Døme
    • ei uløyseleg mengd
    • brukt som adverb:
      • snakke uløyseleg mykje

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, frå lågtysk; jamfør stomp

Tyding og bruk

  1. stykke av noko;
    Døme
    • ein kort stump av vegen
  2. undre merssegl
  3. Døme
    • få ris på stumpen
  4. (sur)brød;
    Døme
    • ete stump med sirup på

Faste uttrykk

  • gå på stumpane
    røyne hardt på
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • redde stumpane
    redde det vesle som enno kan reddast
    • leiinga i firmaet forsøkte å redde stumpane førre kvartal

som ei toresky

Tyding og bruk

som ser veldig sint ut;
Sjå: toresky
Døme
  • andletet hennar var som ei toresky