Avansert søk

97 treff

Nynorskordboka 97 oppslagsord

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel

vakt 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av vekkje (3

Tyding og bruk

i religiøst mål: omvend (3)
Døme
  • bli vakt
  • brukt som substantiv:
    • dei vakte samlar seg regelbunde til møte

vake 2

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. ikkje (få) sove;
    vere eller halde seg vaken
    Døme
    • korkje greie å vake eller sove;
    • heile natta vakte ho over den sjuke
  2. vere på vakt, vere påpasseleg
    Døme
    • vake over nokon;
    • ein lyt vake over rettane sine;
    • binna vaker over ungane sine

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i, sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. flyte, halde seg flytande
    Døme
    • båten vaker fint

vakte

vakta

verb

Opphav

norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1

Tyding og bruk

halde vakt over;
passe på;
ha tilsyn med;
Døme
  • dei vaktar inngangen;
  • han vakta sauene mot farar
  • brukt som adjektiv:
    • vaktande auge

Faste uttrykk

  • vakte på
    halde auge med;
    passe på
    • dei to naboane vaktar på kvarandre
  • vakte seg for
    passe seg for;
    halde seg unna;
    ta seg i akt
    • eg må vakte meg for kva eg seier;
    • vakt deg for hunden!

vak 2

adjektiv

Opphav

norrønt vakr ‘vaken, kvikk’

Tyding og bruk

tidlegvakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vakt (1, 2) første del av dagen
Døme
  • ha tidlegvakt på sjukehuset

vekkje 2, vekke 2

vekkja, vekka

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få nokon til å vakne (1) (fra søvn eller medvitsløyse)
    Døme
    • du vekte opp heile huset;
    • vekk meg i morgon tidleg;
    • vekkje nokon opp att frå dei døde;
    • ungane vekkjer henne midt på natta
  2. i overført tyding: gjere nokon meir medviten om eller oppglødd over noko;
    Døme
    • vekkje folk til ettertanke;
    • vekkje ungdomen for målsaka;
    • vekkje interesse;
    • saka vekte uro i bygda
  3. i overført tyding: bringe noko i drift eller aktivitet igjen etter ein pause
    Døme
    • vekkje til live gamle skikkar

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • ha fire timars tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgåve
    Døme
    • alle tok sin tørn på dugnaden
  3. Døme
    • vi hadde ein strid tørn i skogen i dag

utvakt

adjektiv

Opphav

jamfør vake (2

Tyding og bruk

trøytt av å ha vakt (2 lenge
Døme
  • ho er trøytt og utvakt