Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
uroe
uroa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skiple freden og roa for
;
forstyrre
(1)
,
plage
(
2
II)
,
bry
(
2
II)
Døme
uroe nokon i middagskvila
;
uroe ikkje vognføraren!
orsak at eg uroar
gjere uroleg og ottefull
;
engste
,
ottast
Døme
uroe seg for framtida
;
striden uroar meg
;
de treng ikkje uroe dykk over dette
Artikkelside
uro
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fråvære av
ro
(
2
II
, 1)
;
rørsle
(1)
,
fart
(2)
Døme
vere i uro
;
med vinden kjem uro på havet
skipling av ro og stille
;
forstyrring
,
bråk
(
2
II
, 1)
,
leven
(1)
Døme
det er uro i klassa
;
høyre uroa frå gata
kjensle av misnøye eller angst
;
otte
(
2
II
, 1)
,
ank
(2)
,
nervøsitet
Døme
ha uro i sjela
;
kjenne ei stor uro over framtida
;
hendinga vekte ei uro i henne
;
tanken fylte han med uro
(politisk) spent situasjon eller tilhøve
;
gjæring
(2)
,
røre
(
1
I
, 3)
,
opprør
(1)
,
konflikt
(1)
Døme
politisk uro
;
uroa i massane auka
;
landet er prega av sosial uro
murring i kropp
eller
lemer
;
mild verk
Døme
ha ei uro i nakken
balansehjul
i urverk
opphengd leike eller pynt med delar som blir haldne i rørsle (og lagar lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
rive i stykke
;
dra eller tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
hunden har slite seg frå bandet
;
ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
rykkje
(
1
I
, 1)
,
rive
(
3
III
, 5)
Døme
hunden slit i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme eller tære med mykje bruk
;
jamfør
sliten
(2)
Døme
ho har slite ut fleire eksemplar av boka
;
målinga på huset var sliten av
;
golvet er slite ned
;
eg får slite på den same frakken eit år til
;
all uroa slit på nervane
arbeide hardt
;
anstrengje seg
;
streve
(1)
;
jamfør
sliten
(1)
Døme
vi sleit oss opp den bratte bakken
;
han har slite og arbeidd heile livet
Faste uttrykk
slite benken
vere reserve
;
sitje på
innbytarbenken
spelaren har slite benken heile sesongen
slite med
plagast med (
til dømes
med ein skade eller sjukdom)
eg sleit med kneskaden heile hausten
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
far min sleit seg ut på gardsarbeid
slite skulebenken
gå på skulen
Artikkelside
skiplast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjaplast, skjǫplast
Tyding og bruk
kome av lage
;
bli uroa
;
jamfør
skiple
Artikkelside
breie om seg
Tyding og bruk
(den tradisjonelle forma av uttrykket er
breie seg
(2)
;
spreie seg
;
vekse, auke
;
Sjå:
breie
Døme
uroa for framtida breier om seg blant ungdomen
Artikkelside
brevform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tekst forma som
brev
(1)
Døme
forfattaren nyttar brevforma til å fortelje historia si
Faste uttrykk
i brevform
i form av brev
ein roman i brevform
;
uttrykkje uroa si i brevform
Artikkelside
breie
2
II
breia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
breiða
, av
breiðr
;
jamfør
brei
Tyding og bruk
strekkje
eller
falde ut (for å dekkje noko)
Døme
breie duken ut
;
fuglen breidde ut vengene
;
breie teppet over seg
leggje utover
Døme
breie gras
Faste uttrykk
breie om seg
spreie seg
;
vekse, auke
uroa for framtida breier om seg blant ungdomen
breie seg
dekkje eit større område litt etter litt
elva breier seg utover
spreie seg
;
vekse, auke
stilla breier seg i rommet
;
historia breidde seg snøgt mellom elevane
ta stort rom; briske seg
store hytter som breier seg i landskapet
;
statsråden står og breier seg med valresultatet
Artikkelside
blomster
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blómstr
Tyding og bruk
plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta
;
blom
(
2
II
, 1)
Døme
ei plante med rot, stengel, blad og blomster
plante med ein eller fleire
blomstrar
og ikkje trevoren stengel
;
blom
(
2
II
, 2)
Døme
plukke blomstrar
;
vatne blomstrane
;
ein hage full av blomstrar
ting
eller
figur som liknar på ein
blomster
(1)
Døme
ein duk med broderte blomstrar på
det å
bløme
(1)
;
bløming
,
blom
(
2
II
, 4)
Faste uttrykk
i blomster
med utsprotne blomstrar
;
i bløming
treet står i blomster
seie det med blomstrar
uttrykkje beundring, ros, takk
eller liknande
ved å gje blomstrar
slå ut i full blomster
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
den indre uroa slo ut i full blomster
Artikkelside
i brevform
Tyding og bruk
i form av brev
;
Sjå:
brevform
Døme
ein roman i brevform
;
uttrykkje uroa si i brevform
Artikkelside
slå ut i full blomster
Tyding og bruk
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
;
Sjå:
blomster
Døme
den indre uroa slo ut i full blomster
Artikkelside