Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

tyde 2

tyda

verb

Opphav

norrønt þýða; av tjod eigenleg ‘gjere skjønleg for folket’

Tyding og bruk

  1. finne meininga eller innhaldet i;
    Døme
    • tyde runer, skriftteikn;
    • tyde draumar, gåter
  2. ha som meining eller innhald;
    vilje seie;
    stå for, vere det same som
    Døme
    • Messias tyder ‘den som er salva’;
    • kva tyder dette teiknet, skiltet?
    • ein hestesko tyder lykke;
    • klokka er ti – det tyder at toget har gått
  3. gje som hovudinntrykk, sjå ut til, peike mot
    Døme
    • alt tyder på at brannen er påsett

Faste uttrykk

  • tyde ut
    forklare, tolke

tyde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þýða; av tyd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er slik tyde ved han
  2. Døme
    • finne tyde

tyd

adjektiv

Opphav

norrønt þýðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho er støtt så tyd og blid
  2. lett å handsame;
    Døme
    • tydt skinn

forklare, forklåre

forklara, forklåra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere klår’; jamfør for

Tyding og bruk

  1. gjere tydeleg og forståeleg;
    greie ut, opplyse, tyde
    Døme
    • bli forklart systemet;
    • det forklarer saka;
    • la meg forklare korleis det fungerer
  2. gje ein strålande og guddomleg glans;
    gjere lysande eller klar;

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gje forklaring på noko ein har gjort;
    gjere greie for seg

overtyde

overtyda

verb

Opphav

av lågtysk overtugen; med innverknad frå tyde (2

Tyding og bruk

få (nokon) til å innsjå eller tru;
gjere (nokon) viss (om)
Døme
  • greie å overtyde ein om noko;
  • la seg overtyde om noko
  • brukt som adjektiv:
    • kjenne seg overtydd om noko;
    • ein overtydd sosialist

oppfatte

oppfatta

verb

Opphav

etter tysk , opphavleg ‘gripe om og ta opp’

Tyding og bruk

  1. registrere med sansane;
    høyre
    Døme
    • han talte så lågt at eg ikkje oppfatta kva han sa
  2. forstå, skjøne
    Døme
    • vi oppfattar ikkje tanken bak framlegget
  3. tolke, tyde
    Døme
    • boka blir oppfatta på mange måtar

ordtyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tyde (2, 1) eit ord
  2. tydingsinnhald av eit ord

mistyde

mistyda

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

tyde eller skjøne gale;
Døme
  • skriv tydeleg så ingen mistyder meldinga;
  • eg mistydde kva han meinte

kråketå

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tå på kråke (1)
  2. i fleirtal: stygg, uleseleg skrift
    Døme
    • det var vanskeleg å tyde kråketærne hans

kryptoanalyse

substantiv hankjønn

Opphav

av krypto-

Tyding og bruk

det å tyde kryptert tekst utan å kjenne nøkkelen