Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
tanne
tanna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tanna
Tyding og bruk
gnage
,
bite
Døme
tanne på ei gulrot
skjenne
,
krangle
Døme
dei stod og tanna om dette utan å gje seg
Artikkelside
tanna
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med tenner eller noko som liknar på tenner
;
tagga
Døme
eit
tanna
skjereverktøy
;
eit
tanna
blad
brukt som etterledd i ord som
grovtanna
sagtanna
Artikkelside
tann
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǫnn
Tyding og bruk
hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
Døme
trekkje ei tann
;
ha vondt i tanna
;
kvite tenner
;
ha hol i tennene
;
smile med tennene
;
setje tennene i noko
tagg
(
1
I
, 2)
på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag
eller liknande
Døme
ei sag med skarpe tenner
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
flekkje tenner
vise tanngarden for å verke trugande
ein ulv som flekkjer tenner
føle nokon på tennene
undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
duellantane følte kvarandre på tennene
få blod på tann
bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
med samanbitne tenner
med ei viss
motvilje
eller bitterheit
seie noko med samanbitne tenner
;
gå med på avtala med samanbitne tenner
rusta til tennene
fullt utstyrt (med våpen)
setje tennene i
ete
(
2
II
, 1)
setje tennene i bagetten
gå i gong med noko (nytt)
setje tennene i eit nytt prosjekt
skjere tenner
gnisse tennene mot kvarandre
skjere tenner som liten
føle motvilje eller uro over noko
eg skjer tenner berre av tanken
tennene på tørk
brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
ein ungdom med tennene på tørk
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann
;
dei er prega av tidas tann
vise tenner
hevde seg
;
vise styrke
vise tenner i maktkampen
;
laget har byrja å vise tenner
væpna til tennene
svært godt utstyrt
eller
førebudd
Artikkelside
tanngåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gåve til barn når dei får eller feller den første tanna
Døme
få pengar i tanngåve
Artikkelside
utslått
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er slått ut med kraft
;
utslegen
(
1
I
, 1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit subtantiv:
ei utslått tann
;
utslåtte tenner
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
tanna er utslått
;
framtennene er utslått
utslegen
(
1
I
, 2)
,
uttømd
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
det utslåtte vatnet
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
alle vinskvettane er utslåtte
utbreidd, utstrekt
;
utslegen
(
1
I
, 3)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
utslått hår
;
utslåtte armar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
håret er utslått
;
armane er utslått
som har tapt
;
overvunnen
;
utslegen
(
1
I
, 4)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
eit utslått lag
;
utslåtte sprintarar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
laget er utslått frå konkurransen
;
dei norske deltakarane er utslått
utmødd
;
utslegen
(
1
I
, 5)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein utslått deltakar sjangla over målstreken
;
utslåtte turgåarar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
turgåaren er utslått
;
dei var heilt utslått etter pårøyninga
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Døme
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
det stakk i tanna
føre, røre
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Døme
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
rage
(
1
I
, 1)
Døme
i New York stikk skyskraparar til vêrs
i ballspel: råke med ballen
Døme
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
stikke tiaren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke opp
kome fram
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
kome fram
;
bli synleg
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Artikkelside
falle
falla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
falla
Tyding og bruk
kome
eller
vere i rørsle nedetter
Døme
lauvet fell
;
tårene fall
;
la ankeret falle
;
håret fell av
dette over ende
;
velte
(
3
III
, 2)
Døme
falle over ende
;
falle på kne
;
falle og slå seg
;
falle i knas
bli oppheva
;
bli oppgjeven
Døme
ordninga fell bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka
;
li nederlag
Døme
byen fall
;
regjeringa fall
;
framlegget fall mot fire stemmer
døy
(1)
Døme
falle i krigen
gå ned
;
minke
(1)
Døme
temperaturen fell
;
prisane har falle det siste året
;
fallande kurve
treffe
;
kome
Døme
vinden fell sørleg
;
saka fell inn under § 5
;
17. mai fell på ein måndag
;
ansvaret fell på meg
;
falle i klørne på nokon
;
falle i unåde
;
falle i tankar
;
falle i auga
;
natta fell på
;
det fall ro over han
;
det fall mange lovord om jubilanten
;
dommen fell neste veke
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skaftet fell godt i handa
;
kjolen fell fint
;
falle i smak
verke, vere eller bli
Døme
arbeidet fell lett for henne
;
det fell naturleg å ta opp saka no
;
tida fall lang
Faste uttrykk
fallande måne
måne i
ne
falle av
bli liggjande etter
;
dabbe av,
til dømes
i eit løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
falle i fisk
mislykkast
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
falle nokon inn
kome nokon i tankane
falle på steingrunn
vere utan verknad
;
ikkje finne grobotn
bodskapen fall på steingrunn
falle til jorda
bli utan verknad
;
mislykkast
falle ut
forsvinne
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
som det fell seg
etter som det høver eller treffer seg
stå og falle med
vere heilt avhengig av
Artikkelside
falle ut
Tyding og bruk
forsvinne
;
Sjå:
falle
Døme
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
Artikkelside
rigle
1
I
rigla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rikke
Tyding og bruk
stå ustøtt, rugge
vrikke
,
rikle
(1)
Døme
rigle tanna laus
Artikkelside
takka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
takk
(
2
II)
Tyding og bruk
med takkar
;
i
botanikk
:
tagga
,
tanna
,
tennt
Døme
ei takka fjellrand
;
eit takka blad
i
samansetningar
: med slike
eller
så mange takkar som førsteleddet nemner
Døme
kvasstakka
;
rundtakka
;
spisstakka
;
tretakka
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100