Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
styggje
,
stygge
3
III
styggja, stygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggja
Tyding og bruk
skape redsle
eller
mothug i
;
støyte frå seg
;
skremme
Døme
han stygde dei frå seg
Artikkelside
stygge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stygg
(
1
I)
Artikkelside
stygge
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som styggjer
eller
skremmer
;
skremsel
(2)
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
som tek seg dårleg ut
;
med utiltalande utsjånad
Døme
vere stygg å sjå på
;
vere stygg på håret
;
ha stygge tenner
;
ei stygg handskrift
;
dressen var flekkete og stygg
;
eit stygt måleri
;
det eine huset styggare enn det andre
;
det styggaste bygget i byen
slem, uskikkeleg, vond
Døme
vere stygg mot nokon
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar
brukt som adverb:
fare stygt fram
farleg, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
fæl, lei
Døme
ei stygg ulykke
;
ein stygg affære
;
vere stygg til å banne
faretruande, illevarslande
Døme
sjå stygt ut for nokon
brukt som adverb:
drøyme stygt
dumdristig, tankelaus
Døme
stygg køyring
om lyd: høg og skremmande
Døme
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
ufyseleg, ruskete
Døme
stygt vêr
usømeleg
Døme
fortelje stygge historier
;
skrive stygge ord på doveggen
redd, sky
;
jamfør
folkestygg
brukt som forsterkande forledd
;
i ord som
styggbratt
,
styggfort
,
styggammal
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
merke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
merki
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
kjenneteikn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Døme
setje eit merke med blyant
;
lime eit merke på kofferten
;
gå med merket til foreininga på jakka
som etterledd i ord som
bokmerke
einemerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Døme
utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
varsel
(2)
Døme
at gauken gjel, er eit godt merke
spor
(
1
I
, 1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Døme
feitt set stygge merke på kleda
;
bere merke etter ei ulykke
som etterledd i ord som
feittmerke
fingermerke
vareslag
,
sort
,
fabrikat
(2)
Døme
vin av godt, gammalt merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
akt
(
2
II
, 1)
,
ans
(1)
Faste uttrykk
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
setje merke etter seg
ha varige følgjer
;
ha stor innverknad
Artikkelside
marsjordre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
militær ordre om avmarsj
Døme
vente på marsjordre
Faste uttrykk
få marsjordre
få beskjed om å setje i gang med noko
bli oppsagd
ho fekk marsjordre da underslaget vart oppdaga
bli utvist frå ein kamp
spelaren fekk marsjordre etter den stygge taklinga
Artikkelside
grep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gripe
Tyding og bruk
det å gripe med hendene
;
tak
(
2
II
, 1)
Døme
ta eit fast grep i armen
;
opne boksen med eit enkelt grep
gripeevne
;
jamfør
veggrep
Døme
bildekk med godt grep
herredøme
,
makt
(1)
Døme
stramme grepet om undersåttane
;
ha eit godt grep på publikum
handlag
,
tak
(
2
II
, 5)
,
evne
(
1
I
, 1)
,
skjøn
(1)
Døme
ha det rette grepet på arbeidet
trekk
(
3
III
, 4)
,
manøver
(4)
Døme
eit lurt grep
;
gjere nokre stygge grep
som etterledd i ord som
feilgrep
overgrep
mengd ein kan ta i ei hand
;
handfull
,
neve
(
1
I
, 2)
Døme
eit grep mjøl
plassering av fingrar på visse instrument
Døme
kunne tre grep på gitar
i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar
;
jamfør
trollgrep
Faste uttrykk
falle for eige grep
øydeleggje for seg sjølv
ta grep
ta kontroll
dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse
Artikkelside
ansikt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
,
opphavleg
‘det ein ser på’
Tyding og bruk
framside av hovudet
;
andlet
Døme
eit kjent ansikt
person
;
jamfør
fjes
(2)
Døme
her kan du møte kjende ansikt
Faste uttrykk
ansikt til ansikt
rett imot kvarandre
stå ansikt til ansikt
miste/tape ansikt
oppleve (offentleg) skam
skandalen gjorde at dei tapte ansikt
;
avgjerdsla førte til at eg mista ansikt
opp i ansiktet
til ein annan på ein beintfram måte
lyge ein rett opp i ansiktet
;
ho ler han opp i ansiktet
redde ansikt
unngå tap av prestisje
skjere ansikt
lage stygge grimasar
slag i ansiktet
sterk, uventa krenking
situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet
vise sitt sanne ansikt
vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside
styggetøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leie, stygge skapningar
;
fæle folk
;
pakk
(2)
Artikkelside
få marsjordre
Tyding og bruk
Sjå:
marsjordre
få beskjed om å setje i gang med noko
bli oppsagd
Døme
ho fekk marsjordre da underslaget vart oppdaga
bli utvist frå ein kamp
Døme
spelaren fekk marsjordre etter den stygge taklinga
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100