Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

stri 3, stride

strida

verb

Opphav

norrønt stríða; av strid (1

Tyding og bruk

  1. ha særs mykje å gjere;
    Døme
    • dei stridde og sleit alle sine dagar;
    • stri seg fram mot uvêret;
    • stri seg gjennom noko;
    • ha mykje å stri med
    • kjempe, streve (med noko)
      • stri med gråtenha vanskar med å halde gråten attende;
      • stri mot overmakta
  2. kjempe i krig; jamfør stridande
    Døme
    • stri for fedrelandet
  3. drive, jage (med hund)
    Døme
    • stri geitene, sauene
  4. ikkje vere i samhøve med
    Døme
    • det strir mot lova, vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • stri imot
    kjempe, strete (3 imot (nokon);
    i overført tyding: prøve å stå imot (noko)

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð n

Tyding og bruk

  1. hardt strev, slit
    Døme
    • det vart ein strid for å bli ferdig i rett tid
  2. hard styrkeprøve;
    Døme
    • bli merkt av livsens strid;
    • eg har stridd den gode striden2. Tim 4,7
    • krig
      • dra i strid;
      • falle i strid
  3. Døme
    • yppe til strid
  4. mangel på samhøve;
    Døme
    • vedtaket står i strid med mønsterplanen;
    • handle stikk i strid med avtala

ragnarok

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ragnarǫk, av regin ‘gudar’ og rǫk ‘utvikling, lagnad’

Tyding og bruk

  1. i norrøn mytologi: den store striden mellom gudar og jotnar når verda går under
  2. i overført tyding: katastrofe (1), undergang (1)
    Døme
    • kjernefysisk ragnarok

grunnlovsframlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

framlegg om endring av grunnlov;
Døme
  • striden rundt grunnlovsframlegget

glatte 2

glatta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tøyet vil glatte seg med bruk;
    • glatte ut skrukkane i duken

Faste uttrykk

  • glatte over
    • gjere glatt;
      jamne ut
      • glatte over blusen med strykejernet
    • gjere strid, usemje, motsetnader, skilnader eller liknande mindre;
      mildne, bagatellisere
      • det er betre å løyse problem enn å berre glatte over dei;
      • dei greidde til slutt å glatte over den gamle striden og samarbeide

puste

pusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen;
    Døme
    • få problem med å puste;
    • lufta vi pustar inn;
    • han pustar tungt;
    • eg fekk ikkje puste
  2. sleppe luft gjennom
    Døme
    • stoffet pustar

Faste uttrykk

  • puste på
    stanse arbeidet og kvile litt
    • vi på hugse å puste på litt
  • puste til elden
    skjerpe ulmande motsetnader;
    gjere vondt verre
    • ho som pusta til elden og heldt striden ved like
  • puste ut
    slappe av;
    kvile;
    jamfør puste letta ut
    • han sette seg på ein benk og pusta ut

puste til elden

Tyding og bruk

skjerpe ulmande motsetnader;
gjere vondt verre;
Sjå: puste
Døme
  • ho som pusta til elden og heldt striden ved like

rettssak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak som blir ført for retten;
Døme
  • striden enda med rettssak

mellomledd

substantiv inkjekjønn

mellomled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko eller nokon som bind saman to eller fleire einingar eller partar;
sambandsledd, formidlar
Døme
  • tene som mellomledd mellom dei to partane i striden

luftstridskrefter

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av forsvaret i eit land som skal verne mot luftåtak;
Døme
  • setje inn luftstridskrefter i striden