Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

stette 2

stetta

verb

Opphav

av stett (1

Tyding og bruk

  1. oppfylle fullt ut eit krav eller ynske;
    gjere nøgd
    Døme
    • stette dei krava som lova set
  2. samtykkje i;
    imøtekome, innvilge
    Døme
    • departementet stetta søknaden

stette 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med stett (1

Tyding og bruk

kar (2, 1) med føter under

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    • leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    • ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    • skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    • gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekkje (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

oppfylle

oppfylla

verb

Tyding og bruk

sørgje for at ei handling eller eit tilhøve svarer til krav eller ynske som er sette fram;
stette, tilfredsstille;
gå med på
Døme
  • søkjaren oppfyller alle krava;
  • oppfylle eit ynske;
  • dei oppfylte alle lovnadene

mette 2

metta

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Tyding og bruk

  1. gjere mett, gje mat
    Døme
    • ha mange munnar å mette;
    • mette ein stor familie;
    • mette seg med laks
    • brukt som adjektiv
      • eit mettande måltid
  2. fylle, stette, tilfredsstille
    Døme
    • lufta var metta med ange;
    • marknaden er metta
  3. la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff;
    jamfør metta (1)
    Døme
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje

ulyste

ulysta

verb

Tyding og bruk

gjere velnøgd, stette, mette, (tilfreds)stille
Døme
  • ulyste nyfikna si;
  • ulyste seg (på el. med mat, leik)

trå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þrá

Tyding og bruk

sterkt ynske (om å ha eller gjere noko), sterk lyst, lengt, stunding, hiking, gir, attrå;
Døme
  • ha (ei) trå etter (el. til) ære, makt, vinning;
  • ha trå heim att;
  • stette tråa si;
  • ha tråa si framfå fram el. få igjennom ynsket sitt

turft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þurft; av turve

Tyding og bruk

det å trenge til noko;
Døme
  • naudturft;
  • materielle og åndelege turfter;
  • stette turfta for noko

kvasivitskapleg, kvasivitskapeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev seg ut for å vere vitskapleg utan å stette krava til vitskapleg verksemd
Døme
  • kvasivitskaplege sanningar