Nynorskordboka
metta
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| metta | metta | metta | metta |
Tyding og bruk
- i kjemi: (om stoff) som har teke opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff
Døme
- metta damp;
- ein metta løysning;
- metta feittsyrer;
- i metta tilstand
- som er fylt opp heilt eller fylt opp av noko anna
Døme
- ein metta marknad gjorde at dei måtte redusere produksjonen
- intens eller konsentrert
Døme
- blåfargen var veldig metta og djup