Nynorskordboka
ulyste
ulysta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ulystaå ulyste | ulystar | ulysta | har ulysta | ulyst!ulysta!ulyste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ulysta + substantiv | ulysta + substantiv | den/det ulysta + substantiv | ulysta + substantiv | ulystande |
Tyding og bruk
gjere velnøgd, stette, mette, (tilfreds)stille
Døme
- ulyste nyfikna si;
- ulyste seg (på el. med mat, leik)