Avansert søk

92 treff

Nynorskordboka 92 oppslagsord

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile eller strekkje ut
    Døme
    • spenne ut eit lerret
  2. dra saman;
    stramme
    Døme
    • spenne musklane
  3. feste med spenne, reim eller liknande
    Døme
    • spenne fast setebeltet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet
  4. Døme
    • spenne hanen på ei børse
  5. femne om
    Døme
    • spenne om noko med armane
  6. Døme
    • spenne over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt;
    • konserten spenner frå viser til pop
  7. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste
  8. heve, intensivere
    Døme
    • spenne forventningane for høgt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løyse
    • spenne av seg sikringsbeltet;
    • ho spente av seg skiene
  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

spenne 4

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

støyte til med foten;
Døme
  • spenne og slå;
  • spenne fotball;
  • spenne borti noko;
  • spenne imot med føtene

Faste uttrykk

  • spenne bein for/under
    forsøkje å øydeleggje for ein annan
    • dette spenner bein for reforma;
    • hendinga spente bein under dei vidare planane
  • spenne frå
    løyse (særleg hest frå vogn)
    • ho hjelper til med å spenne frå og ordne med hestane
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det

spenne 5

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

  1. syne teikn til liv;
    røre seg
    Døme
    • spenne liv i;
    • bjørnen slo sauen så det ikkje spann i han

spenne 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni; av spenne (3

Tyding og bruk

  1. lita ramme med bevegeleg nål i enden av reim, belte eller liknande
    Døme
    • sko med spenne
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Døme
    • ho har ei blank spenne i håret

spenne 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko å spenne (3, 1), setje føtene imot
Døme
  • fotspenne

sparke

sparka

verb

Opphav

norrønt sparka; samanheng med spenne (4

Tyding og bruk

  1. støyte til med foten;
    Døme
    • dei sparkar fotball i friminutta;
    • ho sparka ballen i mål;
    • sparke nokon på leggen;
    • hesten sparka bak;
    • sparke etter nokon;
    • sparke til ein ball
  2. Døme
    • sparke på det glatte føret
  3. gje sparken
    Døme
    • sjefen sparka han på dagen

Faste uttrykk

  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • sparke bein under
    prøve å øydeleggje ein sjanse
  • sparke frå
    skyve (kraftig) frå med foten
  • sparke frå seg
    gjere motstand
    • så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
  • sparke imot
    setje seg til motverje

spant

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

kvar av dei bogne ribbene som går parvis frå kjølen til relingane i eit båtskrog

spann 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av spannen ‘spenne’

Tyding og bruk

to eller fleire dyr som saman dreg reiskap eller køyretøy

Faste uttrykk

  • gå i spann
    • dra saman
    • arbeide i lag;
      samarbeide

spann 3

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spǫnn; av spenne (3

Tyding og bruk

  1. lengd som ein kan måle med å tøye fingrane frå kvarandre
  2. utstrekning ein tidbolk har
    Døme
    • ei spann av tid;
    • ei spann av år

spane 2

spana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spenja ‘dra, lokke’

Tyding og bruk