Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 120 oppslagsord

skatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skattr

Tyding og bruk

samling av pengar eller verdifulle ting;
rikdom(ar)
Døme
- samle dykk ikkje skattar på jorda – Matt 6,19
noko som har særleg stor verdi;
kostesam ting, eignelut;
dyrgrip
Døme
- kunstskatt;
- eventyra våre er umistelege skattar;
- skatten min – du kjære
avgift, yting (i pengar) til det offentlege
Døme
- betale, svare skatt av inntekt og formue;
- direkte skatt – sjå direkte (2);
- indirekte skatt – sjå indirekte

Artikkelside

skatte

skatta

verb

Opphav

norrønt skatta

Tyding og bruk

skattlegge
Døme
- visse næringar kan skattast for hardt
betale skatt
Døme
- skatte til stat og kommune
akte, setje pris på
Døme
- ein skatta medarbeidar

Artikkelside

restskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skatt som ein skuldar utover den summen som er betalt på forskot

Døme

betale restskatt

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

prosenttrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(det å trekkje) skatt etter ein viss trekkprosent;

jamfør tabelltrekk

Artikkelside

prosentskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skatt i prosent av inntekt eller formue

Artikkelside

progressiv

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin progressus ‘framsteg’

Tyding og bruk

framstegsvenleg, reformvenleg;
radikal (2;
motsett reaksjonær
Døme
- dei progressive kreftene i samfunnet;
- ei progressiv haldning
som aukar jamt, stendig stigande

Faste uttrykk

progressiv skatt
det at skatteprosenten stig med inntekta;
jamfør progresjon (2)

Artikkelside

svarte pengar

Tyding og bruk

skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for;

Sjå: peng, svart

Artikkelside

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

mynt (1) (eller pengesetel)
Døme
- mora gav ungen ein peng
i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
Døme
- norske pengar;
- ha pengar i lommeboka
i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
pengesum;
kapital (1, 1)
Døme
- tene pengar;
- leggje seg opp pengar;
- ha pengar i banken;
- dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

ein billig penge
ein liten pengesum
det var mange bøker til sals for ein billig penge
for alle pengane
brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
moro for alle pengane;
stå på for alle pengane
friske pengar
pengar frå ei ny kjelde
det kom ingen friske pengar til vegbygging
ha pengar mellom hendene
ha pengar ein kan bruke
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
reine ord for pengane
klar tale;
sanninga
store pengar
mykje pengar;
stor forteneste
tene store pengar;
dei tapte store pengar
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

Artikkelside

skrive ut

Tyding og bruk

Sjå: skrive

gjere vedtak om;
avgjere, fastsetje
Døme
- skrive ut skatt;
- skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar);
innrullere (1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
Døme
- han blei skriven ut av sjukehuset

Artikkelside

Side 1 av 12

Resultat per side: