Avansert søk

401 treff

Nynorskordboka 401 oppslagsord

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke el. siste veka;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den siste til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy;
    liggje for døden
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

terminal 2

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til siste stadium
Døme
  • terminal sjukdom

på tampen

Tyding og bruk

på slutten;
i siste delen;
Sjå: tamp
Døme
  • på tampen av året;
  • skåringa kom på tampen av kampen

tapestid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: varm geologisk periode etter den siste istida, da havnivået og jordskorpa steig samtidig

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ende av tau eller kjetting
    Døme
    • halde i tampen
  2. juling (1), slag (av ein tauende)
    Døme
    • få tamp som straff
  3. rå, grov kar;
    jamfør bondetamp
    Døme
    • ein hissig tamp

Faste uttrykk

  • på tamp
    heilt til enden
    • jobbe døgnet på tamp
  • på tampen
    på slutten;
    i siste delen
    • på tampen av året;
    • skåringa kom på tampen av kampen
  • ta/få tamp i
    feste tau i
    • få tamp i ei synkande skute;
    • ta ein ekstra tamp i båten
  • tampen brenn
    i gøymeleik: målet er nært

gjen-

i samansetning

Opphav

norrønt gegn ‘imot’; jamfør igjen

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som uttrykkjer at det siste leddet vert gjort på nytt;
    i ord som gjenbruk og gjensyn
  2. førsteledd i ord som viser at ei rørsle går i motsett retning av den opphavlege;
    i ord som gjenskin og gjenmæle
  3. førsteledd i ord som viser at noko er ført attende til det opphavlege;
    i ord som gjengrodd

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

apokalypse

substantiv hankjønn

Uttale

apokalypˋse

Opphav

av gresk apokalypsis ‘avsløring’, av kalyptein ‘dekkje, løyne’

Tyding og bruk

  1. religiøs skrift (1, 3) som taler om hendingane i dei siste tider og på domedag;
    Døme
    • Johannes openberring er ein apokalypse
  2. i overført tyding: katastrofal hending som øydelegg alt
    Døme
    • ein økonomisk apokalypse