Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

sinnsro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ro i hugen, sinnet

Døme

ta meldinga med den største sinnsro

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre; balangseˊre

Opphav

Tyding og bruk

halde, vere i likevekt;
vege jamt
Døme
- balansere ei stong på fingeren;
- balansere på ein bom;
- balansere ei skålvekt
i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
Døme
- få rekneskapen til å balansere
brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
sakleg, nøktern;
(vel) tilpassa
Døme
- ein balansert person;
- ei balansert framstilling av ei sak;
- eit balansert trafikksystem

ans

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

sans, interesse (for);
akt (2, 1)
Døme
- gje ans på
vit (1), sinnsro
Døme
- miste både ans og sans

une 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt unað n; av une (

Tyding og bruk

trivnad, hugnad, hyggje (1
Døme
- det følgjer slik une med henne
sinnsro;
tolmod
Døme
- ikkje ha une i seg (til å vente)
hug (1, lyst
Døme
- ha une til noko

stoisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofskule i antikken som mellom anna hevda at dygda og dermed lykka berre kan nåast gjennom full sjølvtøyming og sinnsro
sinnsro, sjølvtøyming

flegma

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘hete, slim’

Tyding og bruk

roleg og tregt lynne (;

sinnsro

Døme

ho syner eit politisk flegma

fatning

substantiv hokjønn

Opphav

av fate og fatte

Tyding og bruk

åndeleg jamvekt;

Døme

ta noko med fatning

Faste uttrykk

miste fatninga
få panikk