Nynorskordboka
stoisk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| stoisk | stoisk | stoiske | stoiske |
Uttale
stoˊ-iskOpphav
gjennom latin; frå gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofar underviste)Tyding og bruk
- som gjeld stoikarane eller stoisismen
- som viser uforstyrra sinnsro og sjølvtøyming;som er roleg og fast
Døme
- ein stoisk person
Faste uttrykk
- stoisk rourokkeleg ro
- han tek motgangen med stoisk ro