Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
sanse
sansa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje merke til
;
oppfatte
(1)
Døme
ikkje sanse nokon ting
;
ho sansa ikkje det ho las
Faste uttrykk
sanse seg
kome til seg sjølv
Artikkelside
sanse seg
Tyding og bruk
kome til seg sjølv
;
Sjå:
sanse
Artikkelside
rå med seg
Tyding og bruk
sanse seg
;
vakne
;
Sjå:
rå
Artikkelside
håtte seg
Tyding og bruk
sanse seg
;
Sjå:
håtte
Artikkelside
hå seg
Tyding og bruk
sanse seg, kome til seg sjølv att
;
Sjå:
hå
Artikkelside
korkje hå eller høyre
Tyding og bruk
ikkje sanse nokon ting
;
Sjå:
hå
Artikkelside
fatte seg
Tyding og bruk
sanse seg
;
ta seg saman
;
Sjå:
fatte
Artikkelside
kjenne
2
II
kjenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kenna
;
samanheng med
kunne
(
2
II)
Tyding og bruk
vite kven nokon er, identifisere
;
vite om noko
;
vere godt inne i
Døme
kjenne nokon godt
;
kjenne nokon på stemma
;
dei kjenner si plikt
;
ho kjende han att
;
dei kjende til saka
oppfatte med sansane
;
merke,
føle
(
1
I
, 2)
, bli var
Døme
kjenne kulde
;
dei kjende målingslukt
;
ho kjenner seg kvalm
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(
1
I
, 3)
Døme
kjenne sorg
;
han kjenner på eit sinne
;
ho kjende seg nøydd til å gripe inn
;
få kjenne følgjene av det ein har gjort
røre ved, ta på,
føle
(
1
I
, 1)
;
undersøkje, prøve
Døme
kjenne på tøykvaliteten
;
kjenne nokon på pulsen
;
dei har kjent på ølet
døme
(
2
II
, 1)
;
rekne for
Døme
bli kjend skuldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøkje med sansar eller kjensler
kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
kjenne på seg
ha ei førekjensle om noko
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
dyr
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Tyding og bruk
levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske)
;
til skilnad frå
plante
(
1
I
, 1)
Døme
dyr og planter
;
mange ungar ynskjer seg eit dyr
;
stelle dyra på garden
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skaldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Døme
sleppe fram dyret i seg
brukt
nedsetjande
: dyrisk menneske
Døme
han er eit dyr
skapning
Døme
naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
håtte
håtta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hátta
;
delvis
innverknad
frå
hå
(
4
IV)
Tyding og bruk
minnast
(1)
,
hugse
(1)
Døme
håtte noko
fatte
(1)
,
skjøne
Døme
håttar du ikkje?
sanse
,
merke
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
håtte seg
sanse seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100