Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

refleksiv 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av refleksiv (2

Tyding og bruk

refleksivt verb eller refleksivt pronomen

refleksiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

tilbakeverkande, tilbakevisande

Faste uttrykk

  • refleksiv verbform
    om verb, med utgang på -st
    • verba møtast og undrast har refleksiv form
  • refleksivt pronomen
    i skulegrammatikk: pronomen («seg» eller «seg sjølv») som i regelen er objektsform for eit verb med subjekt i tredje person, men som i tydingsinnhald er identisk med subjektet til det same verbet, til dømes i uttrykka «han sette seg», «dei lauga seg», «dei greidde seg sjølve»
  • refleksivt verb
    verb med eit refleksivt pronomen el. eit personleg pronomen med refleksiv funksjon som objektsform, til dømes i uttrykka «ho gifte seg», «dei skunda seg», «vi samlar oss», «du undrar deg»

låst

verb

Opphav

norrønt látast, refleksiv av láta ‘la, late, låte’

Tyding og bruk

te seg som;
gje seg ut for å vere noko;
late som (om);
jamfør læst
Døme
  • han læst vere sjuk;
  • ho lest ikkje sjå dei;
  • dei lest som dei ikkje merka noko;
  • dei hadde berre låst som dei var sure

einast 2

verb

Opphav

refleksiv av eine (3

Tyding og bruk

samle seg (om noko);
sameinast, semjast
Døme
  • einast om noko

st-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: verbform som ein får med å leggje (a)st til stamma av eit verb, til dømes synast av syne og slåst av slå;

refleksivt verb

Tyding og bruk

verb med eit refleksivt pronomen el. eit personleg pronomen med refleksiv funksjon som objektsform, til dømes i uttrykka «ho gifte seg», «dei skunda seg», «vi samlar oss», «du undrar deg»;
Sjå: refleksiv

refleksivt pronomen

Tyding og bruk

i skulegrammatikk: pronomen («seg» eller «seg sjølv») som i regelen er objektsform for eit verb med subjekt i tredje person, men som i tydingsinnhald er identisk med subjektet til det same verbet, til dømes i uttrykka «han sette seg», «dei lauga seg», «dei greidde seg sjølve»;
Sjå: refleksiv

unast

verb

Opphav

refleksiv av une (2

Tyding og bruk

trivast

verb

Opphav

norrønt þrífast; kanskje refleksiv av trive

Tyding og bruk

  1. like seg, ha det godt, une på ein stad, i eit arbeid
    Døme
    • eg trivst ikkje her;
    • ho treivst godt med arbeidet
    • om vokstrar: vekse frodig
      • gulrøter trivst i sandjord
  2. vekse jamt, utvikle seg harmonisk;
    vere frisk
    Døme
    • ungen vil ikkje trivast

torast

verb

Opphav

refleksiv av tore (3

Tyding og bruk

Døme
  • dei tordest ikkje gå frampå stupet